Q’s helspinn

Kongeparken ligger sentralt i Rogaland, kun 22 km sørøst for Stavanger langs E-39. I Kongeparken finner duattraksjonen helspinn. I 2004 samarbeidet Kongeparken og Q-Meieriene om å starte opp Q’s helspinn. Opplegget går ut på at du sitter i et melkespann og dreier rundt og rundt, så mye du vil. En fontene med «melk» som strømmer ned, inngår i opplevelsen. I Q’s helspinn gis det svimmelhetsgaranti, men du bestemmer selv hvor svimmel du skal bli.

Q helspinn   Q-helspinn-avis

Stortinget som åpnet for konkurranse i meierimarkedet i Norge i 1996, ga ikke aktørene noen svimmelhetsgaranti. Likevel følte de uavhengige meieriselskapene at det gikk rundt, rundt og rundt i 2004, og det uten at aktørene selv kunne bestemme hvor svimle de skulle bli. Rundt, rundt og rundt med utredinger, hvor den ene avløste den andre. Det var som om å være om bord i en karusell, du ikke kunne hoppe av.

Bakgrunnen for alle utredningene hadde sitt opphav i at Landbruksdepartementet og Q-Meieriene hadde inngått avtale om midlertidige rammevilkår for Q (13.januar 2001) og at Staten samtidig var saksøkt av Synnøve Finden. Q hadde som følge av forliket trukket søksmål mot Staten. Partene hadde blitt enige om midlertidige økonomiske tiltak for Q. Midlertidige tiltak ble gitt på bakgrunn av Stortingets klare føringer om konkurranse i meierimarkedet og også fordi situasjonen da var så akutt for Q at meieriet holdt på å gå konkurs. I forliket står følgende om de midlertidige tiltakene: «etableres for å hindre at eksisterende konkurranse på markedet for konsummelk opphører». Landbruksdepartementet ga løfte om at rammevilkårene for konsummelk i markedsordningen for melk skulle vurderes på nytt, i god tid før den midlertidige ordningen opphørte 1. januar 2003.

2003 hadde passert uten at Q hadde fått på plass noen permanent ordning. Q hadde siden det ble etablert i 1998, basert virksomheten på midlertidige tiltak. Dette skapte selvfølgelig mange bekymringer, for eksempel når det gjaldt foretatte investeringer og fremtidige investeringer. Q-Meieriene hadde pr 2003 et akkumulert driftsresultat på 90 millioner kroner og samlet sett investert 110 millioner kroner. Det essensielle spørsmålet som vi stod ovenfor var: Ville Q noen gang Q få rettferdige, varige og forutsigbare rammevilkår? Kom Q til å få et langsiktig liv eller ikke? Kom vi til å gå konkurs?

 

Det ligner ingenting

På vegne av Landbruksdepartementet fikk Norsk Institutt for Landbruksforskning (NILF) oppgaven med å utrede ny markedsordning for melk. I forordet siterte NILF Julius Cæsar: «Store oppgaver begynner man på, man overveier dem ikke». NILF gikk løs på arbeidet sommeren 2001 og brukte, selv med en Cæsaraktig innstilling, 12 måneder på oppgaven. 3.juli 2002 forelå det 191 sider med analyse og tiltak. Etter mitt skjønn et godt utført arbeid, som ga oss grunn til å tro at det skulle tilrettelegges for rettferdige og forutsigbare rammevilkår for uavhengige meierier. Nå skulle «bare» detaljene på plass. I praksis bestod de manglende detaljene i å regne ut prisen uavhengige meierier skulle betale pr liter råmelk, uten Tines kapitalkostnader. Å regne ut Tines kapitalkostnader pr liter råmelk, skulle vise seg å være langt vanskeligere enn noen på forhånd kunne drømme. Først 18 måneder etter NILF avla sin rapport ble melkeprisen til uavhengige meierier fastslått. Etter mye om og men, fastslo Landbruksdepartementet, etter skjønn, høring og føring, størrelsen på Tine kapitalkostnader pr liter råmelk. Uten en korrekt melkepris, rensket for Tines kapitalkostnader, kunne ingen konkurrere med Tine. Kapitalkostnadene skal jo dekke uavhengige meieriers totalkapitalkost, inklusive eierutbytte. 1.januar 2004 introduserte Landbruksdepartementet ny markedsordning for melk. Personlig lærte jeg at det ikke lønner seg å si «jeg er så glad» for tidlig. De nye rammevilkårene vi mottok for Q var faktisk dårligere enn de midlertidige vilkårene vi hadde hatt. De lignet ingenting! Nei! Og de skulle vel heller ikke ligne på noe! Skjønn, høring og føring hadde ført til en markedsordning for melk som ingen var fornøyd med og som skulle føre til mange omkamper og stor uro både i og utenfor rettsapparatet.

Får stryk i melke-matte

Å si at Q’s rammevilkår «ligner på ingenting» synes kanskje litt drøyt, men faktisk fikk vi medhold av fire professorer og en stipendiat, som Næringsmiddelbedriftens Landsforening hadde engasjert i saken. Det ble offentlig sagt at daværende Landbruksminister Sponheim og hans departement fortjente å få stryk i melke-matte, når det gjaldt bergene melkeprisen til uavhengige meieriselskaper.

melke-matte

Sponheim får stryk for melke-matte, DN

I Dagens Næringsliv 26.mars 2004 ble det skrevet at Landbruksminister Sponheim hadde regnet ut melkeprisen til uavhengige meierier på en måte som favoriserer Tine. Dn skrev videre at det fra nyttår 2004 ble vedtatt en ny markedsordning som skulle fremme konkurranse i melkemarkedet. Det førte til intens strid mellom Tine, Synnøve Finden og Q-Meieriene. Professor Trond Bjørnenak sa følgende da følgende til Dn: «Jeg tror ingen kan imøtegå dette faglig. Vår ekspertgruppe er unik, med eksperter på alle områder dette berører, men jeg skal innrømme at vi kanskje ikke har så mye greie på politikk».

 

Synnøve Finden vinner over Staten

Synnøve Finden hadde, samtidig som rammevilkårene for uavhengige meierier ble utredet, en pågående rettssak med Staten. Oslo Tingrett slo i november 2004 klinkende klart fast at Landbruksdepartementet ikke har fulgt opp Stortingets intensjoner når det gjelder likeverdige konkurransevilkår for meierisektoren. Synnøve Finden fikk medhold i at de har betalt for mye for melken, og hadde betalt for den store konkurrenten Tines kapitalkostnader.

Finden-lager-politisk-stoy

Daværende Landbruksminister anket saken og sa følgende til Nationen: «Vi har fattet et vedtak som etter mitt skjønn balanserer disse interessene på en god måte. Det viktigste området hvor monopolet er brutt ned, er handelen av melk fra bonden til meieriledd. Det er det Q-Meieriene som representerer, og det er flere plasser i landet med reell konkurranse for melkeprodusenten ved at de kan levere til to mottagere».

Det skal mot til å bryne seg mot noe sånt

Aftenposten skrev, i en kommentar i juli 2004, om hvordan det var for uavhengige meierier å konkurrere med Tine: «Det skal mot til å bryne seg mot noe sånt (Tine), og foreløpig er det bare Q-Meieriene som har tatt opp kampen med selve melkemonopolet. Det Kavli-eide meieriet har krafset til seg kuer som gir 55 millioner liter melk i året. Det er slett ikke verst med tanke på hvor lite fristende det er for bøndene å forlate trygge og fete Tine. Takket være smarte markedsløsninger og god melkesmak har Q-melken kapret syv prosent av det norske melkemarkedet. Da den berømte skrukorken ble lansert i fjor sommer, steg salget med 40 prosent. Q-Meieriene er på offensiven.» Tine-og-synnove-i-melkebotta

I forhold til den pågående konflikten, med Tine på den ene siden og Synnøve Finden og Q, på den andre siden skrev Aftenposten videre om situasjonen for uavhengige meierier «det er selve oppskriften på frustrasjon: å være avhengig av sin største konkurrent». Kathrine Aspaas avslutter sin kommentarartikkel som følger: «Den som er veldig sterk må også være veldig snill». «Tittelen på Dag Johan Haugeruds roman er vakker, men på ingen måte dekkende for konkurransen i det norske melkemarkedet. Derfor må vi sørge for å kjøpe Q-melk en gang i blant.»

Nedgang i melkedrikking skaper våpenhvile

Vi drikker stadig mindre melk. Norge hadde pr 2004 redusert sitt melkeforbruk med 33 prosent de siste 15 årene, og lå ikke lenger på verdenstoppen i melkedrikking. Nedgangen hadde vært størst blant unge jenter. I en tid med full «melkekrig» mellom Tine og Q, evnet likevel selskapene å etablere Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no). I 2004 ble, utrolig nok, melk.no dannet etter en «fifty-fifty» eiermodell. En av oppgavene til melk.no var å avlive myter som er dannet om kosthold generelt og melk og melkeprodukter spesielt.

Vi--drikker-stadig-mindre-melk

Jærsk stormeieri på vei

Aftenposten skrev i 2004 at Tine var landets desiderte meierigigant, og at Tine ikke hadde noen planer om å slutte med det. I november 2004 ble dette bekreftet ved at Konsernstyret vedtok å starte detaljplanlegging av et stormeieri på Jæren. Meieriet skulle  produsere ost. Osteanlegget var antatt å koste 700 millioner kroner og å være ferdigstilt i 2008. (Nationen 8.10.13: investering 1,6 mrd kr og i gang 2013).

Hvorfor er det så viktig med korrekt råmelkpris?

Kravet om likebehandling og like vilkår er begrunnet utfra et verdiskapningshensyn; konkurranse på like vilkår gir størst mulig verdiskapning. Dersom noen aktører stilles overfor dårligere vilkår enn andre, risikerer man at de ikke blir i stand til å utvikle og drive sin virksomhet, til tross for at de har bedre produkter eller er mer kostnadseffektive enn sine konkurrenter.   Når det gjelder melk som råvare, er kravet om like vilkår knyttet til at de som driver foredling skal ha fri tilgang til melk til én og samme pris. Melkeprisen må være rensket for Tines kapitalkostnader, først da kan uavhengige meierier konkurrere for fullt med Tine og Tines sidevirksomheter. Uten marginrom blir det vanskelig noen innovasjoner, investeringer og heller ikke noe utbytte til Kavlifondet. Dette var faktisk situasjonen for Q-Meieriene siden oppstarten i 1998 og også ved utgangen av 2004.  Året da Landbruksdepartementet lanserte ny markedsordning for melk, som blant annet skulle sikre uavhengige meierier rett melkepris. Startskuddet for ytterligere uro og krangel i meieribransjen i Norge hadde gått. Sånn kan det gå når den som er veldig sterk, ikke er være veldig snill.

 

Lærepunkter vi gjerne deler:

  1. Sjekk nøye ut hvilke rammevilkår som gjelder og som kommer til å gjelde, før du starter opp virksomhet.
  2. Fortell åpent og ærlig omgivelsene om de problemene som den nystartede virksomhet har.
  3. Forbered deg på motkrefter, og tenk nøye over hvilke slag du skal delta i og hvilke slag du ikke skal delta i.
  4. Skaff deg allianser som kan bidra til at du lykkes.
  5. Regn med at alt tar tre til fem ganger så mye tid som du tror.