Har du nok flashback tid i sommer?

Bent står i en gymsal og snakker med/til en rekke ungdommer som sitter på stoler under en basketballkurv. Innovasjinscamp i Lyehallen. 90 ungomsskoleelever fra Undheim ungdomsskule, Frøyland ungdomsskule og Lye ungdomsskule.

Innovasjonscamp i Lyehallen. 90 ungomsskoleelever fra Undheim ungdomsskule, Frøyland ungdomsskule og Lye ungdomsskule.

Det nærmer seg sommer og fri! Da jeg vokste opp kjente jeg ingen som hadde iPhone, iPad, eller PC. Jeg kjente ingen som  var på Facebook, Twitter, Instagram eller Snapchat. Jeg visste ikke engang om ordet App. “Selfie” tatt i fotoboksen på jernbanen var det nærmeste vi kom nåtidens digitaliserte verden. Men det var ikke så farlig, for alt var jo bedre før, eller var det det?

Torsdag 15. juni i år møtte jeg 90 ungdomsskoleelever i Lyehallen på innovasjonscamp hos Ungt Entreprenørskap Rogaland. Niendeklassingene ble satt til å finne nye måter å redusere matsvinn på. Det var da jeg snakket med 15-åringene at jeg fikk et flashback. Ikke et negativt flashback, men et positivt tilbakeblikk på tiden da jeg selv var 15 år. Å huske 45 år bakover i tid er komplisert. Bildene blir ofte riktige i det store og det hele, men jeg tror nok de også er ganske så fargelagte etter min nåværende smak. Sånn er det bare.

En evigvarende prøveordning?

15 år? Jeg? Ikke lenger barn, heller ikke voksen, altså en “storunge”. På den tiden syntes jeg folk som var to til tre år yngre enn meg var veldig barnslige og at de over 18 år var “gamlinger”. Sånn var det bare. Jeg husker at flere i vennegjengen mente at voksenlivets krav var overveldende. Noen ganger hadde jeg lyst til å hoppe av karusellen, snu ryggen til hele voksenlivet og fortsette å være barn. Senere forstod jeg at det aldri hadde vært et alternativ.

Sommeren 1972 begynte godt. Klasseforstander Else Merete Neumann skrev følgende i min karakterbok: “Bent klarer seg bra i alle fag. Orden og oppførsel er svært bra”.  Sannsynligvis kom dette overraskende på min mor, som nok allerede så meg på vei ut på skråplanet. Med mitt lange hår, opprørske holdning, hårreisende dårlige musikkvalg og Kiwi-grønne slengbukser hadde hun nok i sitt innerste allerede meldt meg inn i en eller annen hippiebevegelse. På grunn av Neumanns gode ord, oppnådde jeg flere nye rettigheter i mitt unge liv. Som storunge med svært bra orden og oppførsel  fikk jeg lov til å se all krimmen på fjernsynet.

Takket være en prøveordning om å tillate fargefjernsyn som Stortinget vedtok den 19. desember 1971 (94 stemmer for og 34 stemmer imot) kunne jeg fra sommeren 1972 se mine helter Kruttrøyks Festus, Columbo (lurer på om han like godt kunne vært sendt i svart/hvitt) og Fleksnes i farger. (Mindretallet på Stortinget mente at fargefjernsyn lettere kunne gjøre at vi forvekslet TV-bildene med virkeligheten). Kunne du for øvrig se for deg at Stortinget igjen vedtok å fjerne fargene i TV-ruta? Vi hadde ikke iPhone, iPad eller PC. Vi var ikke på Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat, men vi hadde fargefjernsyn. Og vi hadde jo-jo fra Coca-Cola eller Fanta. Sånn var det bare.

En ung Bent med langt hår, 70-talsskjorte og strikkevest

Selv om det ikke var noe som het ´selfie´ i 1972, tok jeg likevel en ´selfie´. Kanskje forsøkte jeg å ligne på et forbilde – Neil Young, kanskje? Lykkes jeg med det? Nei, men jeg skal ha for at jeg prøvde.

 

Feil mann på feil plass

I 1972 tok jeg mitt første karrierevalg. Etter å ha mast meg til sommerjobb i min fars rørleggerforretning ble jeg satt til  å skru opp dusjstativer i en stor boligblokk, kappe rør i bestemte lengder og springe ærend for de andre mer profesjonelle rørleggerne. Det mest interessante med jobben var matpausene, hvor jeg fikk lytte til fortellinger fra de andre på arbeidslaget. Vi begynte kl 07.00 og første matpause var kl 10.00. En god stund etter at vi hadde startet opp arbeidet, tenkte jeg at matpausen snart kom, men da var klokka bare 07.30. Det var da jeg innså at denne jobben ikke passet for meg og jeg hoppet av en strålende karriere som 3. generasjons rørlegger. Mange år etter, da jeg begynte å jobbe for fullt, hadde jeg angst for at livet igjen skulle settes i ´slow motion mode´ på grunn av feil valgt yrke.

Det var mye vi ikke hadde i 1972, men det var ikke så farlig …

Vi hadde altså ikke iPhone, iPad eller PC. Vi var altså ikke på Facebook, Twitter, Instagram eller Snapchat. Men det var ikke så farlig, for vi hadde både kassett- og platespiller. Og vi hadde hverandre og vi hadde The Sweet, T. Rex, Elton John, Creedence Clearwater  Revival og Paul Simon. Og vi hadde Don McLeans American Pie. Utpå høsten 1972 lanserte Neil Young Harvest med sangen Heart of gold. Harvest ble min favoritt fra første gjennomspilling. Den ble bare spilt på platespiller, ettersom Neil hadde meddelt oss fansen at musikken hans rett og slett ble ødelagt om vi spilte den på noe annet enn platespiller. Og selvfølgelig gjorde vi som Neil sa.

Feberlåter fra 1972 – det er bare å streame fra Spotify:

Sensommeren 1972 så vi i fargefjernsynet at Knut Knutsen syklet inn til olympisk gull i München. Selv løp jeg 800 meter på Bislett stadion i B-klassen for eldre (25-30 år). Lå midt i feltet og ble tatt med i dragsuget og kom inn til supertid. Det ble ikke sendt på fargefjernsyn, men begge to på tribunen klappet for oss som deltok. Sånn var det bare.

1.000.000 ting å bli

Intensivt 2 timers arbeid med å redusere matsvinn. Fem ungdommer sitter på stoler rundt et bord i en gymsal og får hjelp av en lærer

Intensivt 2 timers arbeid med å redusere matsvinn.

La oss gå fra flashback til  å flashe fremover. Jeg må si UE Rogaland med Ina Therese Lindvik i spissen gjør en fremragende jobb med å trene ungdommene i innovasjonsfaget. Sammen med lærerne trener hun ungdommene til å finne frem idéer, sortere og velge idéer, lage konsepter og planer for gjennomføring. Svært viktige egenskaper som fremtidige arbeidsgivere kan dra god nytte av. Kanskje kommer en eller flere av ungdommene som var tilstede i Lyehallen på Jæren til å starte egen bedrift. Hvem vet?

Ina Therese Lindvik fra UE Rogaland, meierisjef Jorulv Søbestad, Q og produktsjef Pål Rasmussen står midt i en gymsal. Jorulv er høyest og står i midten og holder rundt de to andre. Q tilrettela for en vellykket innovasjonscamp i Lyehallen. Tipp topp, tommel opp for alle tre!

Ina Therese Lindvik, UE Rogaland, meierisjef Jorulv Søbestad, Q og produktsjef Pål Rasmussen, Q tilrettela for en vellykket innovasjonscamp i Lyehallen. Tipp topp, tommel opp for alle tre!

Ta deg gjerne ett eller flere positive flashback, eller tilbakeblikk, i sommer du også, og del gjerne noen positive sommerminner med oss andre på sosiale medier. Og til deg som er ungdom, husk at det er 1.000.000 ting å være her i livet. Velg bare en ting du har lyst til eller brenner for. Ha en Quul sommerferie! Og for all del, husk å ta på Donaldskjermen. Det er først da du har montert Donaldskjermen at du kjenner at du er på sommerferie. Sånn er det bare.

donaldskjerm-bent