Døler er ikke tilstrekkelig #innovative

Det var engang i fjor, da jeg var på Gasellekonferansen for Hordaland, at jeg begynte å lure på om det var sant at “døler” ikke er #innovative. På konferansen ble det snakket om mangt og meget, men det eneste jeg husker var at Sjefsredaktør Djuve fra Dagens Næringsliv ga innlandsfylkene slett karakter. Det brant seg fast i sinnet mitt, at innlandet lå faretruende an til “å rykke ned“. Slik så det visstnok ut på den tabellen Djuve viste over gaseller pr 10.000 innbygger. Det er Dagens Næringsliv som siden 2003 har kåret og presentert de norske Gasellene. Vurderingen skjer på bakgrunn av regnskapene for de fire seneste årene.

Ant. gaseller pr. 10.000 innbyggere i Norge

Ant. gaseller pr. 10.000 innbyggere i Norge

Jeg har siden da grublet over hvorfor det er sånn? Hvorfor er det ikke flere oppfinnere i Gudbrandsdalen? Ja, hvorfor er det ikke flere Gasellebedrifter i Gudbrandsdalen? Hvordan klarte Q Gausdal å bli årets Gaselle i 2005? Og kan vi bli det en gang til? Vi er nå den største arbeidsgiveren i Gausdal og ønsker selvfølgelig å være en inspirasjon for resten. I og med at 51% av mine gener kommer fra innlandet ble jeg også personlig interessert i Djuves analyse. Jeg føler nesten som om dette sår tvil om min identitet. Kanskje vil en nærmere gjennomgang vise at vi ´døler´ ikke er så #innovative som vi selv ønsker å tro? (Døl = dal. Myrdahl = døl, uansett h eller ikke h).

Som du sikkert allerede har forstått, MÅTTE jeg undersøke ovennevnte spørsmål. I min analyse har jeg derfor avgrenset tidsrommet til #matinnovasjon i Gudbrandsdalen i de siste 216 årene.

#Hurtigmat er ikke oppfunnet av de du kanskje tror

En ganske alminnelig mandag, 8. Juli 1799, kom den 33 år gamle britiske prest og samfunnsforsker Thomas Robert Malthus sammen med tre andre turkamerater til Lillehammer. Thomas Robert skriver i sin dagbok: ”Vi hadde bestemt oss for å bli på Elstad, hvis det var like vakkert der som på andre steder vi hadde passert,- vi ville hvile oss og nyde den vakre natur. Og stedets beliggenhet fikk oss ikke til å endre beslutning. Vi ble mottatt av stasjonsholderen, som var en større gardbruker og gikk uten strømper.”

Et typsik lite gardsbruk i Gudbrandsdalen

Et typsik lite gardsbruk i Gudbrandsdalen

Du har kanskje, som meg, til forestilt deg at det var McDonalds som lanserte den første hurtigmaten i Gudbrandsdalen? Svarte du ja? I så fall tok du grundig feil. Fast Food-bransjen ble etablert i Gudbrandsdalen av skysstasjonene, for mer enn 200 år siden. Hvordan vet jeg det? Takket være Thomas Roberts dagbok: ”Da vi kom tilbake til gjestgiveriet (etter en fottur), var familien i ferd med å spise aftens, som besto av en slags hastverkspudding laget av rug. En skjefull av dette krydret de med (Q-)melk og ost, og skyllet det så ned med en skje øl.”

Noen ganger er det best å skjule at du er #innovativ

Til tross for at skysstasjonene var eksempel på godt #entreprenørskap, kommer Arne Flatmoens bok: “Turist i Gudbrandsdalen på 1800-tallet“, med interessante avsløringer om skysstasjonenes vilje til #innovasjon: ”Standarden forbedret seg bare langsomt, men enkelte blant dem vi er kjent med, ønsket heller ikke fart i utviklingen fordi de ikke ville at Norge skulle bli allemannseie, Enkel komfort og ujevne matforsyninger ville holde overfladiske selvdyrkere borte.”

En britisk reisende fikk erfare akkurat dette da han bestilte flatbrød: ”Flatbrødet kan sammenlignes med brunt papir, men smaken er ikke like god, Men hvis man er sulten og smører tykt på med smør, er det ikke så verst likevel, for da kjenner man bare smørsmaken.”, skriver han.

Karolines første #innovasjon var lett å forstå

Karoline, og hennes mann, kjøpte usett Aulestad i 1875. Aulestad finner du ca 20 minutter fra Lillehammer, med retning Q Gausdal. Kjører du motsatt vei, tar det bare 3 minutter, før du finner Aulestad.

Slik så det kanskje ut hos Karoline

Slik så det kanskje ut hos Karoline

I boken: “Til bords med Bjørnstjerne Bjørnson“, skriver Ågotnes og Brun at Karoline ikke var redd for å lære noe nytt, og heller ikke for å endre dølenes inngrodde vaner.

Vaner, sier forskerne, oppstår fordi hjernen alltid er på leting etter måter å spare krefter på. Får hjernen gjøre som den vil, vil den prøve å gjøre så godt som alle handlingsmønstre. Vi kan derfor si oss enig i at det er vanskelig å endre folks vaner (mest av alt synes jeg det er problematisk å endre mine vaner).

En av de første #innovasjonene Karoline påførte dølene var en nyvinning som var lett å forstå, men vanskelig å ta i bruk. Karoline skal ha sagt følgende: ”Ser du her må det innføres en ny måte å spise på; her spises det med fingrene, og det er en gru at se dem fotære maden som dyr”. Det å spise med bestikk var en varig #innovasjon, ettersom vi fortsatt gjør det på Karolines måte.

Gorgonzola ville neppe kommet til Gausdal ved et bygdekonsensus

Selv om Bjørnson-familien vanligvis fulgte stedets matvaner og kosthold, hendte det at det ble kulturkollisjon når familien ”innførte” andre matsorter eller retter enn det man var vant til i Gausdal. Det er ingen tvil om at mattradisjonene fra Aulestad påvirket Gausdalsbygda og at mattradisjonene fra Gausdal inspirerte matlagningen på Aulestad. Det skjedde dels ved at mange kvinner fra Gausdal jobbet hos Karoline, men at hun også var interessert i tradisjonene fra Gausdal. Nye produkter som kom til Gausdal med Bjørnson-familien, var blant annet sjokolade og gorgonzola.

I Q har vi et #innovasjonsstyre som velger ut og overvåker gjennomføring av forbrukerdrevne #innovasjoner. Et tverrfaglig styre som består av 12 personer, som møtes en gang pr måned og som regel beslutter etter konsensus. “Velkommen etter“, ville Bjørnstjerne ha sagt. “Et slikt #innovasjonsstyre hadde jeg for 140 år siden“! Forskjellen mellom Bjørnstjernes #innovasjonsstyre og vårt, er at han kjørte etter eneveldemodellen. For eksempel da Engebret fra Vestre Gausdal foreslo forbedringer i produksjon av gammelost. Da ble det ferdige produktet lagt frem for #innovasjonsstyret på Aulestad. Referatet fra #innovasjonsstyremøtet er gjengitt i boken: ”Bjørnstjerne likte det, og godkjente det”.

Skjær pent av osten, da!

Skjær pent av osten“, stod det på ostefatene i gamle dager. Det var det som var utgangspunktet for Thor Bjørklund fra Lillehammer da han fant opp ostehøvelen i 1925. Han hadde sett seg lei på tjukke osteskiver og bestemte seg for å lage en kniv som skar like tynne skiver, hver eneste gang. Thor var møbelsnekker av yrke. Redskapet skulle være billig, enkelt å bruke og føre til innsparinger i husholdningsbudsjettet. Oppfinnelsen førte til verdens første ostehøvelfabrikk som etter hvert solgte mer enn 50 millioner ostehøvler.

Ostehøvelen til Bjørklund slik vi kjenner den

Ostehøvelen til Bjørklund slik vi kjenner den

Oppfinnelsen fristet til etterligninger, til tross for rettsaker, men Thor fant fort ut at det ikke nyttet å kjempe mot vindmøller (akkurat på dette punktet skiller vi i Q oss ut fra Thor, vi tar nemlig kampen mot ”vindmøllene”: Helten SKYR® har plutselig fått en dobbeltgjenger?)

Qs nykkjyl tel #mjålkmatinnovasjon: snøyggvennôgheit

Q-gjengen på Gausdal med Yoghurt på pose

Q-gjengen på Gausdal med Yoghurt på pose

En annen måte å si det på ville være: ”Qs nøkkel til #melkematinnovasjon er å være snar i vendingen”.  To forbrukerdrevne forslag, førte til at vi på 4 måneder bygde om vårt meieri i Gausdal, utviklet Skyr Mini og Yoghurt på pose. 15.september vil du finne disse #innovasjonene i butikken din. 216 år etter hastverkspuddingen kommer det altså fortsatt innovasjoner fra Gudbrandsdalen, med nasjonal betydning. Vi håper de nye pakningene for Skyr og Yoghurt gjør hverdagen din litt enklere. Kanskje kan Q Gausdal på nytt bli en Gaselle?

Ser du en gaselle i Gudbrandsdalen – ikke skyt den!

Beklageligvis rakk jeg ikke å nevne noe om andre innovasjoner/innovatører fra Gudbrandsdalen som for eksempel: Arne Brimi, Sigrid Undset, korkmelka, rømmelokket og Skyr. Og beklager, kjære konkurrent TINE. Fikk heller ikke plass til å skrive om deres fremgang i Gudbrandsdalen.

Etter å ha studert #innovasjonsevne og vilje i Gudbrandsdalen i en periode på mer enn 200 år konkluderer jeg med at ‘dølene’ har evne til #innovasjon, men ikke alltid viljen.

Hva skal til for å få flere Gaseller til å stå frem i Gudbrandsdalen? Som i følge DN enten er en smekker, spenstig og hurtig liten antilope, men også en rasktvoksende, lønnsom norsk bedrift:

  • Historien viser,etter mitt skjønn, at ‘dølene’ får fart på #innovasjonsarbeidet når de samarbeider med personer som kommer utenfra.
  • Sannsynligvis ga oppfinneren av ostehøvelen en god retningslinje for hvordan en #innovasjon skal komponeres: “Redskapet skulle være billig, enkelt å bruke, og føre til innsparinger i husholdningsbudsjettet“. Med andre ord åpenbart nyttig for forbrukerne.

Og til Gausdal kommune og andre kommuner i Gudbrandsdalen, etabler næring i Gausdal!

Så ser dere noe som ligner på en gaselle? Vennligst ikke skyt!

For sikkerhets skyld legger jeg ved et bilde:

ikke skyt en gaselle hvis du ser den i Gudbrandsdalen

Ikke skyt en gaselle hvis du ser den i Gudbrandsdalen!