Når en fellesskapsfølelse oppstår gir det ofte uvanlige prestasjoner. Undersøker du uttrykket finner du selvsagt ikke overraskende at uttrykket «i samme båt» har maritime røtter. Tenk hvor sterkt dette uttrykket er. Når det røyner på, når seilene må berges i storm, når skuta springer lekk, når det brenner i lasten eller når skuta holder på å gå på land – da er det ingen som klager på maten i kantina, at airconditionen ikke virker, at PCen er treg eller at en kollega ikke har levert inn månedsrapporten i tide. Alle er «i samme båt» og har fokus på å overleve.

Ikke alle organisasjoner er i kamp, lik en båt som holder på å grunnstøte, men suksessfulle foretak kjennetegnes likevel av en sterk «vi er i samme båt»-kultur. Uansett er det fordelaktig å ha alle oppe i samme båt. Da er det lettest for et selskap å nå planlagte destinasjoner.

En suksessfull organisasjon vet hvilke kamper den må vinne, akkurat som mannskapet ombord i en båt som holder på å forlise har bestemt seg for å vinne over naturkreftene for å berge livet. Ettersom vi er interessert i å ha alle ombord «i samme båt» spør vi oss om hvem som får det til å skje. Er det Styret? Er det administrerende direktør? Er det ledelsen? Er det fagekspertisen? Er det tillitsvalgte? Er det noen spesielle individer?

Selv har jeg erfart at det er «ildsjeler», heretter kalt nøkkelpersoner, som får med seg folkene opp i «samme båt». Min påstand er at en virksomhet aldri blir mer enn det nøkkelpersonene i fellesskap «kan og vil» forplikte seg til å gjøre. Kunsten er å få et størst mulig antall nøkkelpersoner til å våge, ville og vinne det samme, sammen, samtidig.

Regionsjef Rune Austdal (17 år i Q) og Distriktsjef Kristin Oehme (11 år i Q): Radarpar som er kjent for å gå en  «ekstra mil» for å få fornøyde butikkfolk.

Regionsjef Rune Austdal (17 år i Q) og Distriktsjef Kristin Oehme (11 år i Q): Radarpar som er kjent for å gå en  «ekstra mil» for å få fornøyde butikkfolk.

Hva er egentlig nøkkelpersoner og hvordan oppmuntrer du en nøkkelperson?

Theodore Roosevelt forklarte hva en nøkkelperson er og hvordan denne bør anerkjennes i talen «The Man in the Arena» (Sorbonne, Paris 23. april 1910):

«Det er ikke kritikken som teller; ikke mannen som peker på hvordan den sterke mannen snubler, eller hvor den som handler, kunne ha handlet bedre. Anerkjennelsen tilhører den mannen som faktisk står på arenaen, han som har ansiktet fullt av støv og svette og blod, han som feiler og kommer til kort gang på gang, for det finnes ingen innsats uten feil og mangler, men den som virkelig strever for å utrette dåden, han som er full av entusiasme, han som vier seg til oppgaven, han som gir alt for en verdig sak; som i beste fall til slutt opplever triumfen ved store prestasjoner, og som i verste fall, hvis han feiler, i det minste feiler han mens han utviser stort vågemot …»

The Q-Man in the Q-Arena - Per Fiedler, Qs direktør for vareforsyning  er villig til å «blø for drakta»: Uansett hva - Q melk til rett tid, rett dato, rett sted og rett kvalitet.

The Q-Man in the Q-Arena – Per Fiedler, Qs direktør for vareforsyning  er villig til å «blø for drakta»: Uansett hva – Q melk til rett tid, rett dato, rett sted og rett kvalitet.

Hvordan skapes et varig vinnerlag?

En nøkkelperson er en som er villig til å «blø for drakta». Enkelte ganger tar hun/han en rolle for å stabilisere, innimellom som endringsagent, med jevne mellomrom som tilrettelegger og nå og da rollen med å løse kompliserte problemer. I fremgangsrike organisasjoner forsøker nøkkelpersonene systematisk å gjøre fellesskapet godt og fellesskapet ønsker samtidig å hente frem det beste i nøkkelpersonene.

Nøkkelpersonen har fellesskapets tillit, fordi hun/han over tid, er prøvd med hensyn til dugelighet og trofasthet til organisasjonens verdier og mål. Virksomhetens nøkkelpersoner finner du overalt, ikke bare i det formelle organisasjonskartet. Hvem som til enhver tid er nøkkelpersoner er situasjonsbestemt. Et foretak som ønsker å gjøre suksess må identifisere, beholde og utvikle sine nøkkelpersoner.

Å involvere nøkkelpersonene i hva organisasjonen skal og ikke skal og hvordan det skal foregå og ikke foregå, er essensielt. Hvorfor det? Er nøkkelpersonene enige om å gå i takt mot samme mål, øker sannsynligheten for måloppnåelse. Organisasjoner hvor nøkkelpersonenes drivkrefter ikke forenes med virksomhetens veivalg, gjør at foretaket arbeider tungt og som regel sakker akterut i konkurransen. Å ta for lett på å forankre beslutninger og veivalg er sannsynligvis rotårsaken til at mange foretak ikke får gjennomført strategiene og derved når de aldri sine mål. Når det er sagt, vil jeg legge til at nøkkelpersonene har et eget ansvar med hensyn til å engasjere seg og ikke bare vente på å bli involvert.

Et knippe nøkkelpersoner i Q: Pål Rasmussen (Produktsjef Qmelk), Marianne Heksem (Produktutvikler) og Mads Liabø (Forbrukersjef). Her rigger de for nettmøte i forbindelse med lansering av Skyr® is.

Et knippe nøkkelpersoner i Q: Pål Rasmussen (Produktsjef Qmelk), Marianne Heksem (Produktutvikler) og Mads Liabø (Forbrukersjef). Her rigger de for nettmøte i forbindelse med lansering av Skyr® is.

Du er god nok, skjønner du?

Her skal du få høre noen løgner som hindrer oss i å bidra. Løgnene blir fortalt så ofte at vi tror dem, og gjør oss til et offer av «aldri nok» samfunnet:

  • aldri god nok
  • aldri perfekt nok
  • aldri tynn nok
  • aldri vellykket nok
  • aldri smart nok
  • aldri sikker nok
  • aldri spesiell nok
  • aldri rask nok
  • aldri tid nok

På den måten lar vi sammenligningssamfunnet krympe oss og ta fra oss gleden ved å  stå frem og være som «The Man in the Arena». Etter min mening er det sykelige trang til å være perfekt som hindrer oss, vi begrenser oss fordi vi føler det vi gjør ikke er  «godt nok». Vi blir for opptatt av det vi ikke får til istedenfor å fokusere  på det vi faktisk får til. Å stå for noe og gjøre noe – for så å feile, og tørre å snakke om det, det er ikke svakhet, men styrke. Det ligger styrke og personlig utvikling  i å vise personer du har tillit til din sårbarhet.

En effektiv måte å bli kvitt perfeksjonismen på, er å anse det du driver med som kunst. Straks ordet kunst kommer inn i beskrivelsen av det du er i gang med, er det nesten som å få et offisielt fritak fra perfeksjonisme. Det fritar oss på en vidunderlig måte fra enhver forventning om å prestere noe perfekt.

Har du vågemot nok til å stille opp og gjøre deg synlig som nøkkelperson?

Jeg stiller spørsmålet fordi jeg er redd Janteloven fortsatt har sterk påvirkningskraft på oss og bidrar til at for mange ikke tar den rollen de som nøkkelpersoner kunne ha tatt:

  • du skal ikke tro at du er noe
  • du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss
  • du skal ikke tro du vet mer enn oss
  • du skal ikke tro at du duger til noe
Leder Produsenttjenesten Geir Vestly – typisk for en nøkkelperson å hjelpe melkeprodusentene når de har fôrkrise.  Her er Geir på toppen av båtlasten med halm fra Danmark

Leder Produsenttjenesten Geir Vestly – typisk for en nøkkelperson å hjelpe melkeprodusentene når de har fôrkrise.  Her er Geir på toppen av
båtlasten med halm fra Danmark

Velger du å våge noe og å stå for noe blir du riktignok sårbar, men på den annen side å gå rundt i en tung rustning og ikke vise frem hvem du er og hva du har lyst til å bidra med, er heller ingen drømmetilværelse. Å være et perfekt og skuddsikkert menneske er krevende. Etter min mening er det bedre å våge, ville og kanskje vinne. Det gjelder å redusere frykten for å feile og havne i skammekroken i Jante. Om du ikke allerede har tatt av deg rustningen og sjekket inn som nøkkelperson, er det min anbefaling at du gjør det – nå! Hvorfor? Desto flere som sjekker inn som nøkkelpersoner, desto sterkere blir virksomheten. Det fine med nøkkelpersonrollen er at du ikke trenger å søke på den, du kan rett og slett bare ta den uten å spørre noen. Og etter min erfaring er rollen både berikende og interessant. Du får rett og slett bedre dager på jobben! Er du med?

HR-leder Maren Sunde og HR-direktør Birthe Drageset er konstant på jakt - internt og eksternt - etter folk som kan utvikle seg til å bli nøkkelpersoner i Q. Det er bare å ta kontakt.

HR-leder Maren Sunde og HR-direktør Birthe Drageset er konstant på jakt – internt og eksternt – etter folk som kan utvikle seg til å bli nøkkelpersoner i Q. Det er bare å ta kontakt.

HR-direktør i Q Birthe Drageset om det å være nøkkelperson:

«Det kan være vanskelig og sette ord på og beskrive en nøkkelperson fordi det ofte handler om personens adferd. Egenskaper som er unike og ofte oppleves subjektivt. Dog beskrives ofte en nøkkelperson som en person som i særlig grad innehar holdninger, verdier, kompetanse og verdiskapende evner av stor betydning for organisasjonen de jobber i. Nøkkelpersoner spiller en sentral rolle i arbeidet med å omsette strategier til handling og ved å levendegjøre handling som støtter oppunder de verdier og den gode bedriftskulturen vi skal ha i Q-Meieriene.

Nøkkelpersoner finnes i alle lag i organisasjonen, også blant kunder og samarbeidspartnere.

Du som ansatt kan være en nøkkelmedarbeider uten å være ansatt i en nøkkelposisjon. Det finnes medarbeidere i nøkkelposisjoner som ikke er nøkkelmedarbeidere. En nøkkelperson gjør i sitt daglige arbeid en forskjell som det legges merke til. De gir det lille ekstra. De gjør det de ser må gjøres selv om det kanskje ikke står i deres stillingsbeskrivelse. De handler alltid ut fra hva som er best for Q-Meieriene totalt sett, ikke bare ut fra seg selv, sitt team eller sin avdeling. For en nøkkelperson er ingen oppgave for liten, og ingen oppgave for stor.»