Hvorfor fortsetter vi å løpe?

Historien har så langt vist at det å bygge opp Q-Meieriene har vært som å løpe et hinderløp med bare vanngraver. Så hvorfor fortsetter vi å løpe? Kanskje er det fordi forbrukerne, kjøpmennene og NorgesGruppen heier på oss? Eller er det fordi vi elsker kampen med Staten og Tinemonopolet? Eller hva?

 Storm i et melkeglass?

I januar 1999 lanserte Apple computer Power Macintosh, samtidig falt temperaturen rekordartet fra -3,8 grader til – 46.6 grader i Finnmark. Midt oppe i dette meldte VG om full storm i melkeglasset. Kan det bli storm i et melkeglass da?  Ja, i meieribransjen i Norge kan det det.

 

storm i melkeglass

Klikk for større versjon.

Stormen i melkeglasset ble forårsaket av at Gårdsmeieriene AS hadde gått til søksmål mot Staten, fordi meieriets rammevilkår ikke på noen måte var på plass. Som en følge av dette nektet Gårsdsmeieriene å innbetale lovpålagt avgift pr liter solgt melk, som skulle finansiere mindre lønnsomme melkeprodukter. Staten på sin side vekslet mellom å love forbedringer i Gårdsmeierienes rammevilkår og å true Gårdsmeieriene med inkasso. Meieriet varslet derfor gjennom VG at det holdt på å bli ruinert av Staten.

 

Midt oppe i stormen kjøper Kavli Q-Melk 

storm i melkeglass 2

Klikk for større versjon.

Samtidig som det var full storm i melkeglasset, passet Kavli på å øke sin aksjeandel i Gausdalmeieriet fra 25% til 70%. Administrerende Direktør i Kavli, Leif Stråtveit, begrunnet i et intervju i Bondebladet aksjekjøpet som følger: «Vi ønsker å være med å utvikle Gausdalmeieriet fra å være et rent konsummeieri til også å omfatte andre produkter. Det er et hav av produkter mellom smelteost og konsummelk».

 

Ferskmelk fra Jæren Gardsmeieri – så fersk at den rauter!

storm i melkeglass 3

Klikk for større versjon.

Midt i den verste melkestormen skrev mange forbrukere til oss for å uttrykke sin støtte. En forbruker fra Spjelkavik skrev et brev hvor overskriften var «Ros og atter ros». Hun skrev videre: «Vil bare få lov til å melde at mjølkå døkkers er SÅ GOD!». En annen forbruker fra Hønefoss sendte oss et takkebrev: «Dette er kvalitetsmelk. Dette kan jeg si på bakgrunn av at jeg har vært baker i 20 år, og opplevd at melka blir sur fort. Jeg har fått flere mennesker til å kjøpe deres melk. Kommer det ikke snart fløte, rømme og yoghurt fra dere?» 

Selv kjørte vi en Møøøøøøøøøøøøøøø-kampanje i Rogaland hvor vi reklamerte med ferskmelk fra Jæren Gardsmeieri – så fersk at den rauter!

 

Q solgte i 1999 for 90 millioner kroner, hadde et driftsresultat på minus 21 millioner kroner og en investering på 10 millioner kroner.

 

Yoghurtkrigen skal vinnes miraQ-løst!

 

storm i melkeglass 4

Klikk for større versjon.

Mange bekymret seg for overgangen fra 1999 til 2000 og Dagbladet skrev om at CIA tok problemet såpass alvorlig at enkelte av direktoratets ansatte ble anbefalt å betale flest mulig regninger i starten av desember 1999, ta ut mye kontanter i tilfelle minibank-sammenbrudd, og kjøpe inn ekstra tepper i tilfelle strømmen forsvinner på nyttårsaften.

I forbindelse med overgangen til 2000 sendte også Gausdalmeieriet ut en Q-nngjøring. Meieriet erklærte krig mot Tine. En intens og langvarig yoghurtkrig. En miraQ-løs Q-yog, med 20% mindre sukker og dobbelt med syltetøy, skulle gjøre at vi vant yoghurtkrigen. Seieren skulle fastslås ved oppnåelse at av 10% markedsandel. I ettertid er jeg ikke helt sikker på at Tine noen gang merket at vi nonen gang erklært en yoghurtkrig mot dem.

 

Gardsmeieriene blir til en Q

 

storm i melkeglass 5

Klikk for større versjon.

I september 2000 melder Kavli Holding at de har kjøpt Jæren Gårdsmeieri og Gårdsmeieriene AS.. Kavli etablerer Q-Meieriene AS, og innlemmer Gårdsmeieriene, Jæren Gardsmeieri og Gausdalmeieriet. Fra Kavli ledelsen ble det sagt at dette gjøres for å satse enda sterkere på merkevaren Q og for å gi forbrukerne flere produkter. Dette utgjorde punktum  for den opprinnelige tanken om å starte 10 lokale gardsmeierier.

Til tross for fagre løfter, har myndighetene ennå ikke gitt Q levedyktige rammevilkår. Selskapet taper fortsatt betydelig med penger. Q solgte i 2000 for 99 millioner kroner ,hadde et driftsresultat på minus 11 millioner kroner og en investering på 7,2 millioner kroner.

 

En seier for forbrukerne

 

storm i melkeglass 6

Klikk for større versjon.

15. januar 2001 ble Wikipedia lansert, den 26. januar blir Gujarat i India rammet av et stort jordskjelv og samme dag meldte NRK Oppland om at Q-Meieriene var nær ved konkurs etter at selskapet i 2000 tapte 21 mill kr på produksjon av melk og yoghurt. Styreformann Leif Stråtveit sa at driften måtte innstilles om få uker, dersom det ikke skjedde en klar forbedring i rammebetingelsene til det private meieriet.

I begynnelsen av februar var Landbruksminister Bjarne Håkon Hansen i gang med å forsøke å finne løsninger. Han uttalte følgende til NRK Oppland (7.februar) : «Det er en krevende øvelse, for det er ingen tvil om at akkurat konsummelk er den delen av melkesektoren hvor stordriftsfordelene absolutt er tilstede. Det å skulle etablere seg i konkurranse til Tine, som har en svært rasjonell struktur på konsummelk, det er en krevende øvelse. Med hovedansvaret for spørsmålet, mener jeg fortsatt at det er prinsipielt viktig med konkurranse, og derfor jobber jeg i disse dager aktivt med denne problemstillingen. Jeg er opptatt av problemstillingen og vurderer nå nye tiltak for å sikre at målet om konkurranse kan nås».

15. februar stod det å lese i media om glede i Q-Meieriene, fordi det hadde blitt reddet fra å gå konkurs. En midlertid tilskuddsordning, i påvente av permanente rammevilkår, ble etablert.

«Vi tar opp kampen med en særdeles godt etablert aktør som har vært enerådende i melkemarkedet og har mange års forsprang. Dette er nybrottsarbeid som krever nyskapning og kreativitet, men det passer oss bra, det er nettopp det som skal kjennetegne Q-Meieriene. Forbrukerne skal oppleve oss som annerledes. Vi var først i Norge som lanserte lettere lettmelk og yoghurt med dobbelt så mye bær og tyve prosent mindre sukker. De nye markedstiltakene gjør at vi kan jobbe videre med våre fremtidsplaner og skape større valgfrihet for forbrukerne, sier Stråtveit styreleder i Q-Meieriene, som karakteriserer landbruksminister Bjarne Haakon Hansen som klarsynt.

 

Norgesgruppen utløser meierislag

 

storm i melkeglass 7

Klikk for større versjon.

11. september 2001 inngikk Norgesgruppen og Q-Meieriene en avtale om riksdekkende distribusjon av melk og yoghurt.

Knut Faremo fra Norgesgruppen sa følgende i et intervju med Aftenposten: »Avtalen mellom Q-Meieriene og Norgesgruppen bidrar til å oppløse det norske melkemonopolet. Vi mener nordmenn har krav på mangfold og valgfrihet også når de skal handle dagligvarer som yoghurt g melk. Mange vil oppdage at det er forskjell på hvordan meieriprodukter fremstilles, og at smaken derfor er annerledes. Dette kommer til å skjerpe konkurransen på produktutvikling og kanskje pris, noe som den norske kunden vil kunne trekke veksler på».

 

Q har kunder, men ikke melk

 

storm i melkeglass 8

Klikk for større versjon.

I og med at Q-Meieriene på cirka en måned gikk fra å skulle betjene lokale markeder til å bli en riksdekkende aktør, oppstod det en prekær melkemangel i Q. Problemet lot seg ikke lett løse ettersom regelverket for å skrive kontrakt med nye melkeprodusenter bare ga lov til utmelding innen 1. oktober hvert år. Inntil vi fikk ordnet med melk fra egne melkeleverandører var eneste utvei å kjøpe melk fra Tine.

I et tappert forsøk på å forhindre Norgesgruppen og Q-Meieriene å lykkes med riksdekkende leveranse av melk, nektet Tine å melke for konkurrenten. Dagen etter at avtalen mellom Norgesgruppen og Q-Meieriene ble kjent i media, sa Ingeborgrud fra Tine følgende til Aftenposten: «Politikerne har tidligere gjort et vedtak om at Tine må levere melk til konkurrentene, og vi har selvsagt oppfylt forpliktelsen som vi er pålagt. Men forutsetningen har hele tiden vært leveranser over en tre-års periode for å hjelpe frem nye aktører i markedet. Det har vi gjort og nå må Q-Meieriene klare seg selv. Det får være grenser for hvor lenge vi skal drive fødselshjelp overfor konkurrenten. Et politisk vedtak vil være regelrett konkurransevridning».

Q-Meieriene sloss tilbake mot Tine og fikk etter hvert frigjort noen liter melk fra Tine. (Bent Myrdahl til GD): «Tine har tatt på seg en rolle som markedsregulator. I forhold til dette er vi kunder, ikke konkurrenter. Det er Tines problem at de har organisert seg på en måte som ikke skiller mellom forvaltningsrollen og forretningsdelen.» Dette synspunktet ble støttet av Statens Landbruksforvaltning.

 

Kiwi-boom! – betyr det at noen er interessert?

 

Over hele landet fylte Norgesgruppen opp sine butikker med Q-produkter. Dette skjedde i stor grad at Nationen kalte det for en «Kiwi-boom!». Noen kjøpmenn ga uttrykk for hva de mente om den nye aktøren Q:

Kristian Thorbjørnsen, Kiwi Arendal sa: «Den første tanken min var egentlig plassen, for vi vet ikke hvor mye vi kommer til å selge av det. Vi har Q-yog – det er ikke det største i verden, men litt går det. Og kundene har faktisk spurt etter Q-produkter. Det tyder på at noen er interessert.»

Geir Andreassen, Svingvold Landhandleri, Gausdal: «positivt. Borti 90 prosent av det vi selger, er jo Q-melk, og nesten alle bøndene her leverer på Q-Meieriet. Tine er blitt små. Produktene er veldig gode, vi får stadig tilbakemelding om det, og folk kjøper med seg Q-melk til Oslo når de har vært på hyttene her:»

Q solgte i 2001 for 130 millioner kroner, hadde et driftsresultat på minus 22 millioner kroner og en investering på 2,9 millioner kroner.

 

Ingen fartsgrense. Tempo er alt. Om å takle kaos.

For Q dreier det seg nå om raskt å benytte mulighetene som ligger i samarbeidsavtalene med NorgesGruppen. Spesielt gjelder det hurtig å utvikle nye produkter og konsepter. Tempo er alt, men det handler også om evne til å takle kaos. Det er mot den perfekte morgendagen vi skynder oss, for da skal alt bli så mye bedre. Følg med i neste del i Qs eventyrreise.

 

Akkumulert har Q nå et driftsresultat på minus 72 millioner kroner. Samlet er det investert for 69 millioner kroner. Ikke noe annet spiller noen rolle, en styring av likviditet for å overleve.

 

Tips til deg som potensiell gründer/innovatør:

  • Spør deg selv: hvor mange «kriger» er jeg i stand til å kjempe samtidig?
  • Brutalt ærlig – hvor er du med virksomheten / prosjektet ditt:
    • «Fix it» fasen
    • «Sell it» fasen
    • «Close it» fasen
    • (Ildsjeler har en tendens til ikke å gi slipp i tide)
  • Er du bevisst på at strategi er å velge bort: når mulighetene kommer er det lett å si ja til alt og havne i et «GO-GO» modus, hvilket lett fører til ruin
  • Husk at det er i grensesnittet mellom momentum, volum og kompleksitet du har en sjanse til å mestere endringen.
  • Pass på at virksomheten din har likviditet til å overleve (regnskap er oppskrytt i forhold til likviditet).