Du ser helt rett på bildet over. Et fotavtrykk fra 60-tallet. Loff med smør og sukker. På den tiden var det en delikatesse for barn, i dag er det diskriminerende å gi barn dette. Bildet av loff, smør og sukker gir meg «flashbulbs» fra barndommen. Jeg drømte da om å få hele «gullrekka» på frokostbordet. Hapå, Sjokade, Banos, Nøtte, Nugatti og Sunda. Den drømmen gikk ikke i oppfyllelse. Altfor ofte ble disse livsforlengende, smaksrike opplevelsene for korte. Ellers husker jeg barndommen bare full av gode minner. I ettertid tror jeg et strengt sukkerregime i vårt hjem kom av at mor hadde opplevd rasjoneringen av sukker under krigen, og at hun langt ut på 70-tallet sparte på sukkeret som om vi fortsatt var i krig.

gullrekka fra siden

Tidlig på 70-tallet slo min lettsindige omgang med «gullrekka» kraftig tilbake på meg. Det var ikke bare jeg som likte sukkersaker. Karius og Baktus hadde også sukker som deres yndlingsrett, og de laget seg et lite ferieparadis i tennene mine. Resultatet ble derfor skrekkinngytende, alt for lange, besøk hos tannlegen. Etter at Karius og Baktus ble spylt ut, sank sukkersuget hos meg, og jeg ble sammen med andre likesinnede barn satt på fluorskylling. Hvis du har opplevd det så vet du hva jeg snakker om. Hvis du ikke har opplevd det, ligg langt unna!

Sukkeret går rett i fletta

I boken livsforlengende mat, skrevet av Anthony William, står det følgende om sukkersug:

«Trangen til søtsaker er en av de vanligste sugene. Med en gang vi står opp om morgenen, under en ettermiddagspause, eller rett etter en oppskakende nyhet, griper vi ofte etter en kake med mye krem og sukker, en sjokoladeplate eller en pizza (høres litt rart ut for meg – pizza?). I dette tilfelle er suget faktisk forankret i konkret biologi – hjernen vil ha sukker. Dette høres kanskje negativt, for vi er oppdratt til å tenke på sukker som noe negativt. Men det stemmer ikke. Naturlig, ubehandlet sukker fra hel plantekost er selve nøkkelen til hjernens funksjoner, fordi hjernevevet får skader når du opplever stress eller traumer. Når du føler sug etter sukker, er det hjernen som forteller deg at den er under press og trenger støtte.»

En nylig foretatt undersøkelse viser at sukker kan være like vanedannende og gi deg mange av de samme reaksjonene som kokain (oi, da!) Sukkeret påvirker akkurat de samme belønningssystemene i hjernen som det narkotiske stoffer gjør (oi,da, igjen!).

Men hva kan du gjøre om det koker litt i hjernen? I følge Anthony bør du støtte hjernen ved å hive innpå noe sunn hjernemat, for eksempel dadler, fikener, meloner, druer, sitrusfrukter, rå honning og smoothier med kokosvann. Er du veldig stressa og det koker over, anbefaler jeg deg at du tar hele fruktfatet på engang.

bilde av druer, grønne

Produktene fremstår som forundringspakker for forbrukerne

I dag er de fleste enige i at forbruk av tilsatt sukker må reduseres kraftig eller fjernes helt. Myndighetenes anbefaling tilsvarer et maksimalt samlet daglig inntak av sukker på 55 gram for en kvinne og 70 gram for en mann. Til sammenligning gir en halv liter brus 50 gram sukker. For å unngå mye unødvendig sukker gjelder det å følge med på innholdsfortegnelsen til matvarene du kjøper, og velge andre alternativer.

I følge en undersøkelse som Opinion har gjort for oss i Q er det lav kunnskap om hva dagens sukkermerking betyr. Over halvparten av forbrukerne sier at de ikke vet hva merkingen med sukker i varedeklarasjonen betyr. Produktene fremstår som rene forundringspakker. Undersøkelsen viser at forbrukerne ikke klarer å skille mellom varer som kun inneholder naturlig sukker (fra bær eller melk) versus varer som er tilsatt hvitt sukker. Eller varer som er tilsatt hvitt sukker versus varer som er tilsatt kunstig søtning og varer som kun inneholder naturlig sukker (fra bær eller melk) versus varer som er tilsatt kunstig søtning.

Hvordan kan vi hjelpe forbrukerne å vinne kampen mot sukkeret

7 av 10 i befolkningen er enig i at det er viktig at et produkt er merket om det tilsatt hvitt sukker eller ikke. Flere kvinner enn menn er enige i dette. 6 av 10 foretrekker en merking som viser total mengde sukker, samt at det spesifiseres hvor mye tilsatt hvitt sukker det er. Å merke produktene på en klar og tydelig måte bør derfor være et minimumskrav til oss produsenter.

– Men enkelt er dette absolutt ikke, sier Q sin leder for produktutvikling Annette Waage Jung.

– Vi har i lang tid merket for eksempel Skyr mini med mengde tilsatt sukker på fremsiden av posen da vi vet at dette er viktig informasjon for forbrukerne våre, men dette får vi ikke lenger lov til av Mattilsynet. Ultimoo sjokolademelk er et annet eksempel der vi har redusert mengden tilsatt sukker med hele 30%, men ifølge regelverket får vi ikke lov å fortelle noen om det. Hvor er hensynet til forbruker og deres mulighet til å ta rette valg i dette, forteller Annette engasjert til meg over telefonen.

Annette Waage Junge tar kampen mot sukkeret

Annette Waage Junge tar kampen mot sukkeret

Astrid Riddervold forteller i sin bok, «Drikkeskikker, Nordmenns drikkevarer gjennom 1.000 år» følgende:

«I andre halvdel av 1800-tallet gikk melkeproduktene, smør, ost og sur skummet melk eller myse og kjernemelk, over fra å være de viktigste elementene i kostholdet til å bli en vare som kunne omsettes i penger ved salg til meieriene. For pengene kjøpte bøndene kaffe til drikke, og margarin, sirup og sukker til pålegg på brødet. Dette kostholdet ble en klar forverring av ernæringen generelt. Men kaffe, sukker og sirup var kommet på mote i siste halvdel av 1800-tallet. Dertil ble travle bondekoner spart for mye arbeid med melken når den kunne sendes til meieriet i stedet for å viderebehandles på gården.» Denne historiefortellingen viser at meieriene har en del av ansvaret for at folk økte sukkerinntaket og også fordi vi i mange, mange år har tilsatt sukker i produktene våre. Det er derfor på sin plass at meieriene nå tar opp kampen mot sukkeret.

Vi har gjennom en intensjonsavtale mellom Helseministeren, Helsedirektoratet, handelen og matvareprodusenter signert på at vi skal bidra til at inntak av tilsatt sukker i kosten skal reduseres med 12,5% innen 2021. Det langsiktige målet er at tilsatt sukker i kosten utgjør maks 10 energiprosent. Å klare dette krever langsiktig hardt arbeid, og ikke minst at det er lett for forbruker å ta de rette valgene i hverdagen. Men hvordan skal forbruker klare det når vi ikke får mulighet til å merke produktene tydelig med hvor mye tilsatt sukker de faktisk inneholder? Ei heller får vi lov å merke med hvor mye vi har redusert det tilsatte sukkeret. Vi kan kun fremheve reduksjonen dersom det er den totale sukkermengden (naturlig fra melk og bær + tilsatt sukker) som er redusert og da med minimum 30%. Dette gir i mange tilfeller en for stor smaksendring til at forbruker aksepterer denne smaksendringen og faktisk kjøper produktet – og da er vi jo like langt. Her mener jeg at myndighetene må på banen og tillate oss å kommunisere tydelig hva produktene inneholder slik at forbruker har mulighet til å ta gode valg. Forbrukerne har fortalt oss hva de ønsker – hvorfor skal dette da være så vanskelig?

skyr på pose fra q-meieriene

Q-Meieriene vil uansett fortsette kampen mot sukkeret, på den måten vi har gjort ved å utvikle produkter med mindre eller uten tilsatt sukker. F.eks Frokostyoghurt med 30% mindre sukker, Ultimoo med 30% mindre tilsatt sukker, Skyr mini med kun 2-4% tilsatt sukker.

Bare i fjor reduserte vi sukkerinnholdet i våre produkter med nærmere 70 tonn hvitt sukker. For å vinne kampen mot sukkeret er vi helt avhengig av å tips og råd fra deg som forbruker om hvordan vi kan merke produktene våre bedre og/eller lage produkter med redusert eller uten tilsatt sukker. Legg gjerne inn dine idéer på http://www.q-meieriene.no/Min-Qide.

«gullrekka» virkelig bort?

Nei da, «gullrekka» med søtpålegg må ikke bort, vi må bare lære oss til å bruke disse med måte. Det er lov med ulovlig fristelse – av og til – er det ikke det da?

Utvalgte søtpålegg sett forfra