Jubel-gruk av Piet Hein

I morges kørte jeg min vej

på ferie fra mit eget jeg

O, skønne selvudslettelse.

Jeg kunne, læser, unde dig

blot for i dag at være mig

og føle denne lettelse.

Ferie fra hva da? Deg selv! Vel, vel, det går nok ikke helt an det, da? Likevel, Piet Heins gruk er ikke helt feil, fordi feriekunst handler om å gjøre noe annet enn det du vanligvis gjør. Ferien bør ikke bli som en kombinert haste- og ventetid. Å gjøre alt du ellers ikke har tid til samtidig som du teller ned antall dager til du skal tilbake til  ‘striskjorte og havrelefse‘.

Ikke lett å koble av når du er er koblet på

Vi er påkoblet. Vi er en verden av WIFIanere. For eksempel er det viktigere for mange at hotellet har WIFI, fremfor dusj og toalett. Er du ikke påkoblet #SoMe (sosiale medier), kan folk finne på å fantasere om at du er død. Coca-Colas ønske om å være høyst en armlengdes avstand fra deg, uansett hvor du befinner deg i verden, er i dag videreført til å gjelde mer enn brus. Takket være Steve Jobs & co er det ikke vanskelig å få tak i deg. Elektronisk post fra jobb, venner, bekjente eller ukjente gir toppen en armlengdes avstand fra dem til deg: 24 timer i døgnet, 7 dager i uka.

Da vi holdt ferie i gamle dager kunne vi skru av PCen eller la den bli igjen på jobben. Den ‘steng ute greia‘ fungerer ikke lenger. ‘Pliiiiiing!’ sier det, synkront, fra Ipaden, smarttelefonen og smartklokka. På en gang får du samme melding på alle ‘duppeditter‘ og det på forskjellige SoMe’er: SMS, Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat…

«Hei, hei – hei! Her ser du et bilde av oss som holder hjulene i gang, mens du er på ferie – kos deg!» Har du ikke dårlig samvittighet fra før, så får du den tilsendt. #SoMe har sneket seg til å bli en del av ‘jeget’ vårt, og det er derfor ikke lett å koble av når du føler en iboende trang til å være koblet på. Hvordan skal du da kunne ta ferie fra deg selv?

Sakte tid har blitt luksus

Sakte tid, det er noe mange har glemt, og like mange lengter etter. Å lese en bok fra perm til perm. Å vente på et napp fra fisk som aldri kom dit du sto og fisket. Å sitte inne og se på at det regner, og tenke på ingenting. Det som var helt alminnelig før, har nå blitt luksus. (Alt var sannsynligvis ikke bedre før, men det visste vi ikke så mye om – da). Skal du tilbake i annerledeslivet, må du som Piet Hein skrev: ‘ta ferie fra deg selv’.

Piet Hein om hvordan tiden endrer seg

Piet Hein om hvordan tiden endrer seg

Om du i hverdagen baler med strevsomme saker og ting, kan det av og til være helt nødvendig å stoppe opp og ta ferie fra deg selv. Jeg husker at jeg gjorde det da jeg var 7 år. Året var 1964. Tiden for skolestart nærmet seg i et uhyrlig tempo, og jeg hadde bestemt meg for ikke å begynne. Saken gikk meg på nervene løs.

Jeg var i ferd med å bli tvangsforflyttet ut av min barndoms verden og hadde selvfølgelig tatt mine forhåndsregler. Våren 1964 ble jeg testet. Sandbakken barneskole ønsket å finne ut om jeg var moden nok til å begynne. På grensen til løgn, de fleste vil sikkert kalle det blank løgn, nektet jeg for at jeg kunne skrive navnet mitt: B-E-N-T.

I tillegg dokumenterte jeg min umodenhet i en hva-mangler-her-test. Et bilde viste en fugl som manglet en vinge. Vi skulle tegne på den som manglet. Jeg tegnet en vinge, men bak frem. Min logikk sa meg at skolen ikke ville bruke tid på en som var så dum som meg. Men jeg var ikke sikker i mitt håp. Det førte til en mentalt strevsom start på sommeren. Jeg hadde rett og slett behov for å ta ferie fra meg selv. Spørsmålet var, hvordan få dette til?

Øvelse: tegn inn det som mangler på bildet…..

Øvelse: tegn inn det som mangler på bildet…..

Jeg har et godt forhold til måker, makrell og Solo

Å ta ferie fra seg selv handler om å gjøre noe annet, eller ta fri fra hva vi vanligvis gjør.

Sommeren 1964 bestemte jeg meg derfor for å kjøre bort på ferie fra meg selv. Sommer i ”sakte bevegelse’‘? Etter det jeg husker, var det den sommeren folk sluttet å ro. Hver mann fikk sin båtmotor. Sånn var det også med min oldefar, Hans Engebret. Han var født i 1893, fremdeles like sprek som Morgan Kane og en kløpper til å ro. Men sommeren 1964 fikk trebåten hans en Volvo Penta påhengsmotor. Det fascinerte meg så mye at jeg glemte alle mine bekymringer om skolestart.

Helt supert. Å stå opp grytidlig, mens måkene ennå duppet av. Ut på fisketur. Tre generasjoner i samme båt: oldefar, bestefar og meg  – og så hadde vi Volvo Penta påhengsmotor. Den lagde noen fantastisk røffe mønstre i sjøen.

baatmotor

Noen ganger gikk det lang tid mellom hvert napp og da satt vi bare der i båten og så på måkene. Jeg kan ikke huske at noen sa noe. Noen ganger fikk vi fisk og andre ganger fikk vi makrell. Det var mest spennende med makrell, for den skjente under båten og surret fiskesnørene våre sammen. Da ble det litt rabalder mellom oss fiskere og det tok litt tid før vi var ‘online‘ igjen.

Da bestefar eller jeg fikk fisk, ville oldefar straks bytte plass med den av oss som hadde fått fangst. Jeg tror han var en konkurransemann med altfor dårlig fiskelykke. Etter noen timer med fiske var det å gyve løs på medbrakt matpakke og da fikk jeg en flaske fullsukret Solo. Livet med makrell, Solo  og måker i Løkkevika i Skjebergkilen gjorde godt. Selv i dag har jeg gode vibrasjoner til måker, makrell og Solo.

Jeg hater derfor ikke måker, slik som Odd Børretzen gjorde. Sommeren 1964 gikk med til fisking, Donaldlesning, en del tidsfordriv som jeg har glemt  og så presterte jeg å svømme 25 meter uten å berøre bunnen med beina. For den bragden fikk jeg svømmeknappen.

Da klokka klang

Da klokka klang, så fort vi sprang,

og ingen stod og hang,

men glad og lett

og rank og rett

vi var på plass med ett.

Vi sto som perler på en snor

og ingen av oss sa et ord,

og ingen lo,

men stille sto

vi sammen, to og to.

Klokka klang. Mandag 17 august 1964 sto jeg som en perle på en snor utenfor trappa til Sandbakken barneskole, sa ikke et ord men lo inne i meg. Jeg hadde jo tross alt hatt ferie fra meg selv! Og bekymringene mine for å begynne på skolen – hvor var de?

Det er et "MÅ-HA" Donald solskjerm i sommerferien! Til høyre ser du Jan Raad (salgsdirektør i Q) og meg: klare for ferie!

Det er et “MÅ HA” Donald solskjerm i sommerferien! Fra venstre ser du Ole, Dole, Doffen Jan Raad (salgsdirektør i Q) og meg klare for ferie!

Ta på deg Donaldskjermen. Kjør på ferie fra deg selv! Send et håndskrevet postkort til en venn eller to.

Ha en Quuul ferie!

Og ta deg gjerne et glass iskald Qmelk!