Alt går fortere i våre dager.
Ikke bare tiden,
ikke bare flyet til Amerika, biler, tog og båter,
ikke bare musikk.
Japanerne har fått tiden ned til fire minutter og femten sekunder på én
avspilling av Beethovens femte symfoni.

Så fort går det

Dette skrev Odd Børretzen og jeg kjenner meg igjen i det med at ”alt går fortere”, også med tanke på krav til innovasjonstempo. Ikke før vi er ferdig med den ene nyvinningen, så er vi i gang med den neste. Du blir ikke bedre enn din neste ”greie”.  Det er spillereglene som gjelder for å leve opp til forbrukernes forventninger til Q. Og det finnes ingen slutt på Forventningssamfunnet.

I denne bloggposten gir vi deg innsyn i hvordan vi har lykkes og ikke lykkes med innovasjon ”innenfor” og ”utenfor” rømmeboksen. Vi gir deg også innblikk i hvordan vi bygger opp vågemot til å gjøre neste ”greie”, rett etter å ha bommet med noe som vi trodde var en ”sikker vinner”. Du vil oppdage at i Qs vokabular finnes ikke uttrykket “å gi opp”.

Er rømme populært?

Britt Borgemoen i produksjonen med rømmebeger i hendene og hårnett lager 2,8 millioner rømmebeger pr år – så godt som feilfritt!

Britt Borgemoen i produksjonen med rømmebeger i hendene og hårnett lager 2,8 millioner rømmebeger pr år – så godt som feilfritt!

For to år siden ble 11.000 skolebarn med på å stemme frem sin nasjonalrett. Kan du gjette hvilken som vant? Hele 2.950 barn og unge stemte frem  taco som klar favoritt, med pizza og kebab som nummer to og tre på listen. Hele 15 millioner kg meksikansk mat (produkter som du for øvrig ikke finner i Mexico) kjøpes inn av familier i løpet av et år. Det brukes i overkant av 1 milliard kroner på å kjøpe inn barnas nasjonalrett (i tillegg kommer rømme, salater og kjøtt). Du verden!  Spørsmålet for oss er da: hvor viktig er taco for forbruket av rømme?

rømme-og-taco

Du og alle de andre her i landet kjøper faktisk 13 millioner liter rømme hvert år, til en pris av 711 millioner kroner. Det blir 3,7 liter rømme per person per år. I følge en undersøkelse vi nylig har utført, spiser annenhver nordmann rømme 1-2 ganger per uke. 2 av 10 rømmebeger produseres av Q-Meieriene. Vi er kjent for innovasjon, mens den andre rømmeleverandøren er kjent for tradisjon. Du verden!

Men hva bruker folk rømmen til? Først og fremst til meksikansk mat, som taco, fajitas og Tex Mex. Folk bruker også rømme til sauser, supper, gryteretter, dipp eller dressing. Vi må bare ha det. Først på en skuffende sjetteplass kommer rømme til vafler. Rømme er altså en viktig ingrediens i barnas nasjonalrett, taco. Det er ingen tvil om at rømme er populært!

Nicolai (5 år) trives godt med brødskive med Q-rømme med sukker (alternativ til taco)

Nicolai (5 år) trives godt med brødskive med Q-rømme med sukker (alternativ til taco)

Hvorfor fornye oss når det går så det suser?

graf

Nå kan ikke vi i Q-Meieriene skryte på oss verken å ha oppfunnet rømme eller å ha laget rømme i flere hundre år. Til tross for det går salget av Q-rømme så det suser. Kurven ovenfor viser et markant knekkpunkt i 2011, hvor vi gjorde en klassisk og bokstavelig talt ”innenfor-boksen-innovasjon”, rømme med skrulokk.

Meierisjefen i Q-Gausdal Lillian Terese Solberg-Findalen lanserer Q Lettrømme med skrulokk i 2011. Innovasjonen førte til at salg av Q Lettrømme doblet seg.

Meierisjefen i Q-Gausdal Lillian Terese Solberg-Findalen lanserer Q Lettrømme med skrulokk i 2011. Innovasjonen førte til at salg av Q Lettrømme doblet seg.

Når salg av Q Letttrømme går ”så det griner”, er det da nødvendig å innføre noe nytt?  Jeg stilte det spørsmålet til noen nøkkelpersoner i Q: Kristine Skulstad (Markedsjef Q), Kristine Aasheim (Markedsdirektør Q), Mads Liabø (Forbrukersjef Q), Christina Sundli-Hardig (Leder for multimedia), Lillian Solberg-Findalen (Meierisjef Q Gausdal) og Hege Birknes (Produktsjef  Q rømme).  ”Hvorfor MÅ vi drive med innovasjon på Q rømme når salget går ”så det suser”?

  • ”Fordi forbrukerne sier de velger vekk rømme i hverdagen pga fettinnhold. Da lytter vi!”
  • ”Vi lever av å lytte til forbruker. Selv om stadig flere forbrukere velger Q Lettrømme, er det fortsatt behov for nye konsepter, smaker og emballasjeløsninger.”
  • ”Vi må forbedre oss i Q-takt med forbrukeren og alltid tenke smartere. Se hoppet i salget etter skrulokket!”
  • ”Vi lytter til forbrukerne, og er til for å innovere på forbrukers premisser og tilfører vitalitet og utvalg i meierihyllen.”
  • ”For å kunne gi forbrukerne det de ønsker, mens de selv ikke visste at det var mulig at de kunne få!”
  • ”Lettere i medvind enn i motvind! Den gode spiral, og med opplagt bedre pakning er det rom for innovasjon på produktet også! Med 18,8 % andel må vi drive vekst gjennom forbrukerdrevet innovasjon. Innovasjon innenfor boksen! Like god, bare bedre!”

Noen ganger er det all rigth, men noen ganger er det bare over

aftenposten

I 2012 fulgte vi opp ”innenfor boksen”-suksessen (Q rømme med skrulokk). Vi foretok det vi trodde var en gjennombruddsinnovasjon: Q rømme på flaske (en innovasjon ”utenfor boksen”), skreddersydd for det største bruksområde for rømme: ”fredagstaco”. I begynnelsen fikk vi mange lovord fordi innovasjonen  ble oppfattet som smart og  nyttig. Vi solgte i starten flere flasker enn det vi klarte å levere. Jubelen stod i taket hos oss, men den var beklageligvis av relativ kortvarig varighet. Etter å ha solgt 3. 725.045 flasker var det ikke all rigth lenger, det var bare over.

graf-med-bjarte

Da var det bare bokstavelig talt å bære rømmeflasken ut av markedet . Men hvorfor gikk noe som var så riktig i forhold til brukssituasjon for rømme så galt? Jeg spurte igjen Q-ekspertene om hva de mente. “Brutalt ærlig, hvorfor ‘bommet’ vi med rømme på flaske? – ‘stone dead’ etter 43 måneder i butikk?”

  • ”Den er dyrere og forbruker trenger strengt tatt ikke sprute-rømme. Ekskluderer jo dip-gjengen!”
  • ” Rømmen svarte på et viktig forbrukerbehov om mer praktisk emballasje, men dessverre leverte vi for dårlig på kvalitet til en relativt høy pris.”
  • ”Kvalitet og smak, ikke like god som vår ordinære rømme i beger med skrulokk.”
  • ”Behovet om å kunne unngå søl rundt tacobordet er definitivt tilstede. Dessverre leverte ikke Q Lettrømme godt nok på følgende viktige parameter: for dyr, fikk ikke ut alt av flasken og varierende konsistens på lettrømmen. Dette ga direkte utslag på salgstallene.”
  • ”Leverte på nyvinning, men ikke godt nok på brukeropplevelse og pris.”
  • ”Ikke godt nok produkt! Høy prøving, lite gjenkjøp! Høy pris. Rett og slett ikke value for money!”

Hvorfor får vi ikke hetta når en innovasjon feiler?

Meierisjef Lillian Solberg-Findalen og Produsentrådgiver Therse Rudi har rigget for pressekonferanse med avisa GD. Nystekte vafler med vår nye Drømmelett, med bare 5% fett.

Meierisjef Lillian Solberg-Findalen og Produsentrådgiver Therse Rudi har rigget for pressekonferanse med avisa GD. Nystekte vafler med vår nye Drømmelett, med bare 5% fett.

Hvorfor får vi ikke ”hetta” når en innovasjon feiler? Spørsmålet går igjen til Q-ekspert team: ”Hva er det som gjør at du har vågemot til å satse på nok en innovasjon; Drømmelett, etter flaskenedturen?”

  • “Fordi produktet i seg selv smaker veldig godt og er lettere. Noe som er savnet av mange”
  • “Iveren etter å teame opp med forbrukerne for å utarbeide dagens og fremtidens smaksvinnere!”
  • “Vi har lært av flaskenedturen, og er klar for nye tak. Forbruker finner ingen alternativer i dag med lavt fettinnhold og samme herlige rømmesmak. Vi er overbevist om at Q Drømmelett treffer krystallklart på forbrukerbehov og har derfor store forventninger til salget”
  • “Forbruker ønsker mindre fett i produkter som brukes daglig og smaken er en drøm!”
  • “Det er god læring i mislykkede innovasjoner også. Med Drømmelett tror vi at vi har truffet både på smak, kvalitet og pris, og vi gleder oss til å se mottagelsen fra forbruker.”
  • “Innovasjon innenfor boksen! Leverer på driverne! Supergodt produkt (smak og konsistens) Enkel reason to belive: samme friske smaken laget på lettmelk istedenfor fløte!”

Du verden! For et vågemot!

meg-med-drømmelett