You push the button, we do the rest

Forestill deg du befinner deg i 1986. Du er plutselig Sjef i Kodak. Bedriften er emblemet for amerikansk innovasjon – «you push the button, we do the rest». Japanske konkurrenter snakker om digital foto – ”film-less photography”. Hva skal du gjøre? Å satse på digitalt foto føles som å smadre selskapets økonomiske «gullegg» – filmrullen. Digital teknologi, er ikke nytt for deg, den har du kjent til i 10 år. Du er i et dilemma, men bestemmer deg for å satse på «gullegget» – filmrullen. Du kan jo ikke vrake den folkekjære 35 mm filmrullen. Den som er å finne alle hjem og som har gitt så mange et «Kodak moment».

20 år etterpå viser det seg at din beslutning var begynnelsen på slutten for Kodak.

Du har gjort et forståelig, men katastrofalt valg.

I en tid hvor det, paradoksalt nok, aldri har blitt tatt flere bilder på jorden, gikk et av verdens mest innovative og folkekjære selskaper «nedenom og hjem». Nå har vi Snapchat, Instagram, Photoshop, Nikon ….  Jeg tror likevel mange synes det er trist at Kodak er borte (synd det ikke er funnet opp en app som gir oss etterpåklokskap på forhånd).

Også fremover vil virksomheter leve og dø som følge av deres strategiske valg. I bedriftsverdenen har vi derfor for vane å bruke et ‘enten eller´ språk: ‘disrupt eller dø´, ´innover eller dø´, ´differensier eller dø´, ´de store må endre seg eller dø´,´bransjen må endre seg eller dø´, ´digitaliser eller dø´, ´omstill deg eller dø´ ….

Kan bedrifter likevel lure døden? Jeg har ingen oppskrift som garanterer for at det er mulig,men kontinuerlig forbrukerdrevet innovasjon, innenfor boksen (innenfor bedriftens DNA), kan ha en livsforlengende virkning. Derfor har Ungt Entreprenørskap rett når de sier at innovatører trengs overalt.

Aha! Hvorfor tenkte jeg ikke på det?

Ungt Entreprenørskap gir ungdommer mulighet til å utvikle kreativitet, skaperglede og ikke minst få dem til å tro på seg selv. Mer enn 30.000 ungdommer deltar hvert år i Ungt Entreprenørs programmer. Tipp, topp, tommel opp! sier jeg. Norge har behov for flere gründere, og jeg er sikker på at veletablerte organisasjoner trenger flere innovatører.

I et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap og oss i Q, har ungdommer lært seg innovasjonsmetodikk. Flere skoler har deltatt for å redusere melkesvinn. Gjennom prosjektet har vi blitt kjent med Ungt Entreprenørskaps ildsjeler og arbeidsmåter. Tipp, topp, tommel opp!, sier jeg igjen. Noen av forslagene for å redusere melkesvinnet presenteres i høst på Qmelk kartongene (løp og kjøp).

Etter å  deltatt i arrangementer i regi av Ungt Entreprenørskaps har jeg fått tro på at ungdommene vil bidra til økt innovasjon og nytenking når de kommer ut i arbeidslivet. En kompetanse som vil kunne forhindre at veletablerte virksomheter går i «Kodak» fellen. Hvordan da?

La meg forklare det med å bruke en av landets største entreprenører, Gunnar Nilsen – Stabburet, som eksempel (Stabbur-Nilsen forteller, 1978): ”Jeg synes jeg snubler i ideer hver eneste dag. Det er bare det at de er så enkle og nærliggende at folk ikke ser dem. Det blir for mye teori i våre dager – og så er det den velsignede hetsen og avindsjuken når noen finner på noe nytt”

Jeg kjenner meg igjen i det Stabbur-Nilsen forteller. Da Q lanserte skrukorkmelka sa folk flest til oss: ”Aha! Hvorfor tenkte jeg ikke på det.” (Noen sa riktignok at vi var helt korka – http://qsjefen.no/helt-korka-eller-helt-genial/). Det at folk forstår en innovasjon, uten at den blir forklart, er et godt tegn på at den kan bli noe varig.  Og det er evnen til å finne frem til praktiske, enkle og nærliggende innovasjoner ungdommene læres opp til av Ungt Entreprenørskap. Det er derfor ungdommer som får disse ferdighetene vil kunne bidra til sårt tiltrengt vekst og fornyelse i veletablerte organisasjoner.

Til deg som trenger innovatører: Ikke skrem bort rookiene!

‘Rookie’,jeg synes det passer fint på ungdommer som er opplært av Ungt Entreprenørskap. (beskriver en person som er ny og uerfaren). Enten starter de som gründere eller så rekrutteres de til våre virksomheter. I begge tilfeller starter de sin yrkeskarriere med en god porsjon kreativitet og skaperglede.

• Hvordan vil du og jeg, som har deltatt i arbeidslivet noen år, ta imot ´rookiene´?
• Hvordan gjør vi ‘rookiene’ gode?
• Hvordan vil du se på en ungdom som utfordrer det du eller virksomheten alltid har trodd på eller gjort?
• Hva om de kommer opp med en idé til et produkt som du mener kan kannibalisere dagens kjerneprodukter (”gullegg”)?
• I hvilken grad tillater du at ´rookiene´ å gjøre feil?

Jeg mener ikke at alt det som ´rookiene´ foreslår skal gjennomføres, men vi bør lytte til dem, behandle dem godt og la de slippe til med deres innovative tanker.  Og for all del, ikke skrem bort ´rookiene´. Det kan bli skjebnesvangert, fordi som Ungt Entreprenørskap sier: innovatører trengs overalt!

Til deg som er innovatør/grunder: Alle helter har vært redde en gang

Er det bare ta opplæring hos Ungt Entreprenørskap, og så på  1-2-3 er du en gründer eller innovatør. Nei, de færreste av oss er sånne ”ustoppelige”; mennesker som på kort tid blir forvandlet til å mestre en ny rolle, og som gyver løs på utfordringene uten å være bekymret for noe som helst. De fleste av oss tilhører nok kategorien som sliter med den første «dørstokkmila», og som  bekymrer oss for ting som kan gå galt. Dersom du ikke er blant de” ustoppelige”, er det godt å tenke på at som oftest kommer de store innovasjonene som et resultat av mange små skritt. Forestill deg hvor bra en virksomhet ville bli om alle ansatte klarte å gjøre en liten forbedring; innovasjon pr uke.

Også min kamerat Gunnar Nilsen fra Stabburet, som jeg for øvrig bare har møtt i en bok, sier følgende om det å starte opp: ”Nei det er ikke så enkelt! Visstnok få man i dag det meste til en god start, men det viktigste gjenstår. Og det kan du bare besørge selv. Ingen annen. Du må tro på deg selv. Den kan ingen andre gi deg. Du må kunne si til deg selv: dette skal jeg greie, dette skal jeg løse. Det er vanskeligheter her og der, det er byråkrati, der er bestemmelser i haugevis. Men alt dette er til for å overvinnes”.

Kloke råd fra en mann som skapte en stor matvarebedrift ut av nærmest ingenting, seg selv og det han trodde på. Når du bygger opp tro på deg selv, kan det være godt å huske på at alle helter har vært redde en gang, også Stabbur-Nilsen.

Gå ikke glipp av gullegget, når du først finner det

“Leiv Eriksson fant Amerika, men han oppdaget ikke Amerika. Han syntes ikke Amerika så ut som noe å spare på. Han satte seil og seilte hjem til faren sin på Grønland hvor det var godt skiføre hele året.'” – Odd Børretzen.