Kamp på orntli`

Av Bent Myrdahl

Kampen om å vinne i NM i yoghurt

Det er ikke bare idrettsfolk som liker å konkurrere. En eller annen form for konkurranseinstinkt har de fleste av oss. Vi flagger det gjerne, fordi det signaliserer en vinnermentalitet. Uten en slik innstilling minsker sjansen til å bli en vinner. Selv hos dem som ikke har noen utpreget trang til å utbasunere sitt konkurranseinnstinkt, ligger det der. #vinnerskalle og #winning er ord man har sett oftere de siste årene.

Min intuisjon sier meg at det snart kommer snø og en ny skisesong. Derfor illustrerer jeg det påståtte iboende konkurranseinnstinktet med et eksempel derfra: Noen av oss gir på litt ekstra om vi ser muligheten til å nå igjen, for så å passere en kjenning i skiløypa (håper at det ikke bare er meg som er sånn). Høyere, raskere, sterkere, det er det som gjelder!

Treningskamerat eller konkurrent?

I og med at det ikke alltid er noen å konkurrere mot, tilbyr noen sportsklokker en Virtual Partner som du kan kappløpe mot. Jeg har en sånn VP. Statistikken viser at jeg har en tendens til å slå min VP ganske ofte. Psykisk sett er det bra, men jo dårligere VPen er (det er jeg som stiller inn hvor fort den skal løpe), desto dårligere kan jeg tillate meg å være. For en del år siden var situasjonen slik i meierimarkedet i Norge. Det var bare én aktør og den konkurrerte mot seg selv. Nå er det annerledes. Ingen trenger lenger å konkurrere mot seg selv i meierimarkedet i Norge. Det tror jeg er bra for både meieriene og forbrukerne, ettersom det fører til at meieriselskapene skjerper seg og at forbrukerne får bedre og flere produkter i meieridisken.

For en tid tilbake hørte jeg at en i Tine sa at de var glad for at de hadde en treningskamerat, Q. Det var jo hyggelig sagt, men vi er faktisk ingen ”kamerat”. Vi er en konkurrent (vennligst ikke røp denne hemmeligheten for Tine). Hvilken konkurranse er nå på gang? I dag har Tine 81% andel av alt yoghurtsalg i Norge, mens Q bare har 5% andel. Vi mener det er uheldig med en så dominant aktør og har derfor som ambisjon om å vinne ”sølvmedalje” i yoghurt NM, og dermed tredoble vårt volum. Om det i kampens hete byr seg en mulighet til å vinne en gullmedalje, sier vi absolutt ikke nei takk til det.

Kampen om å få råd til det beste utstyret

Faksimile Nationen 26.08.15

Akkurat som det i langrennssporten gjelder å starte med beste par ski, så må vi sørge for at våre meierier er best mulig skikket til å lage yoghurt. I Nationen 26. august skryter Tine av at de er godt rustet for sesongen : ”Meierigiganten Tine investerer 550 millioner kroner i to fabrikker i Gudbrandsdalen. 165 millioner kroner går til en ny grøtlinje på Tretten, mens 385 millioner kroner investeres på Frya i Ringebu, for å øke produksjon av cottage cheese og ”gresk type”-yoghurt.”

Tre dager senere melder vi til Nationen at vi er kampklare. Flere innovative produkter lanseres nå og Nationen skriver om dette slik: ”Q har i forkant av lanseringen investert 40 millioner kroner i fabrikken deres i Gausdal, for å bygge opp cottage cheese produksjonen.”

”Det er ekstremt mye peger for oss. Men i forhold til investeringen Tine gjør, så går vi i krigen med sprettert, sier Myrdahl”. En temmelig uforsiktig uttalelse fra min side, ettersom Våpenforskriften paragraf 9 sier at “det er forbudt å erverve, eie eller inneha sprettert i Norge” – whoops! Noen som har bruk for en sprettert?

Det beste fra to verdener, eller en verden egentlig: meieriverdenen. Skyr og Cottage Cheese kommer september 2015

Normalt sett, investerer Tine 50 ganger mer i produksjonsutstyr og meierianlegg enn sin såkalte ”treningskamerat Q”. Også denne gangen kjøper de selvfølgelig ”toppmodellen” av produksjonsutstyr/meierianlegg og betaler ca 10 ganger mer enn det vi gjør for vårt utstyr. Vi for vår del bygger ut det 94 år gamle meierianlegget i Gausdal utenfor Lillehammer og kjøper inn noe nytt og noe brukt utstyr.

Spørsmålet er hvordan skal vi klare å konkurrere mot en sånn overmakt som Tine, med så store finansielle muskler? Har vi som en liten aktør påtatt oss en for stor utfordring, når vi har meldt oss på i Yoghurt NM?

Kampen om det skjulte gullet

Q-gjengen er klar for kamp. Helt bakerst til venstre: produksjef for nye muligheter Øystein Skreien og Logistikk-dronningen Nina Bakken. Foran de til venstre markedsdirektør Kristine Aasheim, Digitalsjef Christina Sundli-Hardig, produktsjef for melk Bjarte Arnesen. Liv-Ane Engelsen (med boksehanske) produktsjef for Skyr. Meg, sjefen sjøl. Produktsjef for rømme og fløte Hege Birkenes og Arne Bernt Dahle, leder for produktutvikingen vår. Foran (med blå kappe): ForbrukerMads, Ingrid Humlung, produktsjef for Skyr Mini og smaksatt melk og markedsdirektør Kristine Skulstad

Heldigvis er det jo ikke sånn at den med størst finansielle muskler (han med de dyreste skiene) alltid vinner. Hvorfor ikke? Fordi det er flere typer ”kapital” inne i bildet, når det gjelder å avgjøre hvem som vinner eller taper i markedet. Jeg tenker på den type ”kapital” som ofte kalles ”det skjulte gullet” (f.eks personen oppe på skia, smøringen og sekunderingen), som er vel så avgjørende som finansielle muskler for å vinne.

Hva er egentlig det “skjulte gullet”? Vi snakker om et immaterielt stoff, ofte kalt “Intellektuell Kapital”. Kapital i form av bedriftens DNA eller sjel; humankapitalen og de verdier som er tilbake i virksomheten etter at de ansatte med deres kompetanse har gått hjem, nemlig strukturkapitalen. Desto bedre strukturkapitalen er, jo bedre blir humankapitalen sannsynligvis også. Ofte viser det seg at “det skjulte gullet” er mange ganger verdien av finanskapitalen i en bedrift. Det betyr at små utfordrerbedrifter, som Q, faktisk har en reell sjanse til å slå de store virksomhetene i konkurransen, selv om den dominante aktøren har store finansielle muskler. Vi tror at vi har så mye ”gullkapital” i vår virksomhet, at vi skal yte Tine reell konkurranse i yoghurtmarkedet. Den utfordringen har vi lyst til å prøve oss på.

Bedriftens verdi og konkurransekraft

Klar for kamp med konkurrentene

På Tines anlegg på Frya er Meierisjef Oskar Aarnes ikke bekymret over Qs nysatsning. Han sa følgende til Nationen 29.august: “Vi begynte allerede for et år siden å jobbe med en blanding av yoghurt og Cottage cheese, så vi er forberedt på konkurranse. Tida vil vise om det er plass til alle, sier Aarmes.

Kampen er i gang og da er det bare å ta frem spretterten …Q-‘gutsen’; viljen og evnen til å vinne, selv om Tine truer med å kopiere våre nye konsepter før startskuddet har gått:

Nyhetene våre september 2015. Frokostyoghurt på pose, Skyr Mini og Skyr og Cottage Cheese

Uansett investeringer i maskiner, utstyr og meierianlegg er det til syvende og sist smaken på produktene som er det viktigst når forbrukerne velger produkt. Drømmen er derfor å skape en evigvarende vinnende smak, som Coca cola, Kavli baconost eller Stabburets makrell i tomat har klart. Smaken trumfer alt!

Se også tidligere bloggposter om samme tema:

TPM / Lean i Q: http://qsjefen.no/null-feil-det-gar-ikke-an-det/
Et eksempel på gjennombrudd i Q: http://qsjefen.no/et-innovasjonseventyr/
Åpen innovasjon: http://qsjefen.no/apen-innovasjon/
Hvordan rekruttere rett nøkkelperson: http://qsjefen.no/universalgeni-sokes/

Published on September 8, 2015

Kampen om å vinne i NM i yoghurt

Treningskamerat eller konkurrent?

Kampen om å få råd til det beste utstyret

Kampen om det skjulte gullet

Klar for kamp med konkurrentene

4,866 Responses to Kamp på orntli`