Et av Europas mest innovative land?

«Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av Europas mest innovative land. I dag ligger vi sånn midt på treet, så vi har en jobb å gjøre.» Dette sa Næringsminister Mæland tidligere i år i et intervju med Tom Backe i Mediaplanet. At vi har en «jobb å gjøre», for å komme opp i den øverste divisjonen i Europa når det gjelder innovasjon, er jeg helt enig i. For tiden er situasjonen denne:

  • 11. plass på “The global creativity index 2015”
  • 20. plass på “The global innovation index 2015”

I følge en undersøkelse fra Boston Consulting Group (2013) fremkommer det at de aller fleste toppledere har innovasjon som enten topp 1-tema (25%) eller topp 3-tema (53%) på sin agenda. Så mange har fokus på saken, men hvordan i all verden skal vi klare å klatre oppover på innovasjonstabellen? Landets oppfinnere er selvfølgelig en viktig ressurs, men i antall er de for få til å løfte hele «Norge». Det betyr at du og jeg må ta «grep». Har du «vågemot» (eller courage som de sier på engelsk) til det? Kanskje er du en større innovatør enn du tror?

www.statistics.patentstyret.no Grafen viser patenteringsaktivitet fra norske oppfinnere

Å gi seg i kast med «innovasjon» er ikke bare enkelt. Jeg vil si alt annet enn en øvelse i stille lengde. Av 10 idéer er det 2,5 som kommer helt frem til kommersialiseringsfasen og bare 1,5 i gjennomsnitt som vil bli adoptert av mange nok til at en kan si det ble en suksess, skriver Andreassen & Lervik i boken Service og innovasjon (2015). Hensikten med denne bloggposten er å gi deg «vågemot» til være med på å løfte Norge oppover på «The global innovation index». Først noen betraktninger fra min side og så noen glitrende tips og tanker fra noen av Q-innovatørene.

Tør du å være litt original?

På brygga, i fabrikker og blant anleggsarbeidere i Østfoldbyene på 1900-tallet var det vanlig med klengenavn eller personlige varemerker om du vil. Ja, helt opp til våre dager møter vi mennesker som har fått en eller annen betegnelse knyttet til sitt borgerlige navn. Et personlig varemerke som følge av at de var originaler. Et persongalleri som favner hele spekter av menneskelige egenskaper. Lite skulle til før man fikk et oppnavn. Noen kunne være litt uforsiktig med munnen, kanskje gjøre en aldri så liten bommert, så satt klengenavnet der for bestandig. Her er noen eksempler hentet fra boken Byoriginaler av Frank Berg (1991): «Blad Tora», «Kalle Flink», «Knappe Hanna», «Ola Billig» (drev dagligvarebutikk; forløper til Kiwi og Rema), «Saksofon Nelly», «Ka´l Luringen», «Fritjof Pippop» og «Aage Amerikaner». Å stikke seg frem som original krevde at folk tok sjansen på å vise frem sin sårbarhet, og dermed også deres styrke. Vi kan derfor si at de hadde stort «vågemot» og utgjorde en viktig del av datidens samfunns ryggrad. For enkelte var det kanskje ikke alltid like morsomt.

For å øke landets innovasjonstakt må vi øke antall innovatører; «originaler» som tør å påta seg innovatørrollen. Dette er nøkkelpersoner som anstrenger seg hardt for å skape originale produkter ved hjelp av innovasjon. De har ikke klengenavn som i gamle dager, men de har det samme «vågemotet» til å stikke seg ut med nytenking og oppfinnelser.

Unique Selling Proposition! er trylleordet! (Rosser Reeves – 1961) Produkter med en unik og vesentlig kjøpsgrunn, det er det alle innovatørene jakter på. Mens kvalitet er en forutsetning for å kunne fortsette å delta i markedet (ticket to play), er innovasjon en forutsetning for å kunne være i markedet (ticket to stay). (Tor W. Andreassen – Line Lervik-Olsen, Service og innovasjon, 2015) Derfor driver vi med innovasjon, og derfor er det viktig at virksomhetene har folk med «vågemot» som tør å lykkes og som tør å feile med innovasjon.

Min oppfordring til deg er tydelig: Ta sjansen på å være litt original, du også!

En som turde utfordre oss på å være innovative var Eirik Urke. Her blir han hedret av produktsjef Øystein Skreien ved åpningen av ny produksjonslinje på Q Gausdal

En som turde utfordre oss på å være innovative var Eirik Urke. Her blir han hedret av produktsjef Øystein Skreien ved åpningen av ny produksjonslinje på Q Gausdal

Same procedure as last year, James!

Hvorfor er det så vanskelig å lykkes med en innovasjon? Kanskje ligger svaret i TV sketsjen fra 1963: «grevinnen og hovmesteren», med det kjente sitatet: «same procedure as last year, James!». Vi vil gjerne ha det som vi er vant til.

Vaner, sier forskerne, oppstår fordi hjernen alltid er på leting etter måter å spare krefter. Får hjernen gjøre som han vil, vil den prøve å gjøre så godt som alle handlingsmønstre til vaner, siden vaner tillater at bevisstheten kan trappe ned på aktiviteten (Vanens makt, Charles Duhigg , 2015). Vanens makt er stor og det er muligens hovedårsaken til at det er så vanskelig å lykkes med innovasjon. For at vi skal bryte forbrukernes vaner må vi få dem til kjøpe vårt nye produkt om igjen og om igjen og om igjen og om igjen. Noe som er alt annet enn lett.

Å drive innovasjonsarbeid, med dertil hørende eksperimenter, er risikosport, fordi sjansen for å feile er stor. Spørsmålet er da hvem som har «vågemot» til å fremstå som de sårt tiltrengte innovatørene i virksomhetene; for løfte «Norge» oppover på «The global innovation index»? «For å I må ikke tro det verste om et menneske, fordi han kanskje har feilet.» skrev Bjørnstjerne Bjørnson i skuespillet ”Det ny system” i 1878. Skal vi få til en økt innovasjonstakt bør vi i større grad legge til rette for at det er lov også å feile. Enkelt sagt, men vanskelig å gjennomføre i praksis?

Q-innovatørene svarer på vanskelige spørsmål om innovasjon

q-gjengen selfie oktober

Produktsjef Liv Ane, markedsdirektør i Q Kristine Aasheim, Forbruker-Mads og produktsjef Ingrid Humlung

 

Hva er det som gjør at du ønsker å jobbe som innovatør når det er så lett at ideene ikke blir gjennomført eller blir gjennomført, men ender som fiasko?

  • «Fordi du ikke vet hvilke som ender som suksess og hvilke som ender som fiasko så lenge grunnarbeidet er gjort godt. Troen på at du har født en ny gullkalv og oppfølgingen av babyen i markedet – spenneningen rundt å få listing, se første produkt komme ut i butikk, blir det valg? følge salgsutviklingen, treffer vi behovet vi har ment å dekke, klarer vi å levere på rollen, høre forbrukertilbakemeldingene, har vi skapt en smaksvinner??» – Kristine Aa
  • «Ved å lansere produkter som forbrukerne etterspør så slipper vi å være så innovative. Da kan vi plukke blant alle ideene som ligger i ideebanken vår. Ved å jobbe på denne måten så unngår vi å lansere produkter som ender som fiaskoer.» – Ingrid
  • «Utfordringen og at man alltid må strekke seg litt lengre for å være først og best. Resultatet er å utvikle enda bedre produkter for forbruker, og når man lykkes blir fiaskoene fort «glemt»» – Liv-Ane
  • «Det er gøy og tilfredsstillende å alltid hige etter å være best og utmerke seg. På denne måten får en ofte også jobbe med de beste folkene.» – Kristine S.
  • «Motivasjonen ligger i å avdekke et faktisk behov og løse et reelt hverdagsproblem hos forbrukerne.» – Bjarte
  • «Det er gøyere å få til noe som er vanskelig enn noe som er lett.» – Øystein
  • «En god spiss scorer på 1 av 10 sjanser. Når man da til slutt scorer etter ni misbrukte sjanser så er det grunn nok til å fortsette å prøve.» – Mads

Hva kjennetegner en organisasjonskultur som har høy innovasjonstakt?

  • «Lytter til forbruker, raske prosesser, forstår behov og klarer å omsette dette til geniale løsninger, jobber godt sammen i hele verdikjeden, vekst og innovasjon forankret i alle ledd, uredde, tar risiko, prøver og feiler – lærer av sine feilene til neste gang. Vilje, tempo, åpenhet, mulighetsorientert, struktur.» – sier Kristine Aa
  • «Samhandling. Mye kunnskapsdeling og inspirasjon på tvers av fagområder, bransjer, nivåer. Det handler om å spille hverandre gode. Jeg springer hele dagen, rekker ikke lunsj og jeg tenker til og med på innovasjon når jeg er på ferie.» – Ingrid
  • «Høyt tempo, nytenkende (må evne å tenke utenfor boksen), kort vei fra ide til kunde(butikk), har muligheter til å reagere raskt, jobber kontinuerlig med forbedring og utvikling.» – Liv-Ane
  • «Solide og tydelige strategier. Fremoverlent, kontinuerlig læring, det er lov å feile, kjappe beslutningspunkter.» Kristine S.
  • «Organisasjonen har en kultur hvor det er rom for å feile og høyt tempo. Stiller man kritiske spørsmålene og lytter til dem så tidlig som mulig i innovasjonsprosessen, er det større sjanse for at innovasjonen lykkes.» – Bjarte
  • «Sult og beslutningsevne.» – Øystein
  • «Høyt tempo og samarbeidsevne. Ikke redd for å tenke utenfor boksen eller steppe ut av komfortsonen.» – Mads

Norge er ratet som nr 20 på global indeks for innovasjon. Regjeringen ønsker at Norge skal komme på Europatoppen når det gjelder innovasjon. Hvordan skal det skje?

  • «Satse på de unge! Vi vet hvem vi skal leve av ikke hva… Nå må vi – kniven på strupen, må ha omstilling = tvinger frem alternativ tenkning. (fra late og tilfreds med oljen til alternativ vekst) Åpenhet, vilje til å satse på teknologi, ressursfordeling, omstilling, tilrettelegging, Innovasjon Norge, Ungt entreprenørskap (del av skolen – oppvoksende generasjon læres opp til entreprenørskap).» – Kristine Aa
  • «Det må tilrettelegges for mer konkurranse (bl.a. i meieri) , skape flere internasjonale varemerker.» – Liv-Ane
  • «Det norske utdanningssystemet bør i mye større grad ha fokus på å tenke utenfor boksen. Dyrke fram en kultur som dyrker fram krativitet og grunderånd = Å være annerledes og original er fint. Ikke kun fokus på to streker under svaret mentalitet.
  • Belønne dem som tar initiativer for lage sine egne arbeidsplasser. Stipender osv.» – Kristine S.
  • Åpenhet.  Samarbeide og lære av hverandre på tvers av bransjer og næringer.» – Bjarte
  • «Utvikle utdannings og næringsklynger basert på ønskede satsingsområder.» – Øystein
  • «Det må legges til rette for et bredere fokus og ikke styre all støtte mot èn næring. Mislykkes denne mislykkes mye. Mer samarbeid på tvers av bransjer og fagmiljø.» – Mads

Kan Norge bli blant de beste på innovasjon i Europa? Ja, kanskje det. Legges det til rette slik som Q-innovatørene foreslå, øker helt klart muligheten for en «pallplass».

Personlig vil jeg også slå et slag for økt åpenhet; mer snakk om oragnisasjonenes tabubelagte «innovasjonsflopper». Lage en reell organisasjonskultur hvor det er lov – også – å feile.

Under finner du en liste over Q-produkter som ikke ble noen suksess. (Og jeg har «vågemot» til å si at jeg selv har en god porsjon andel i alle nevnte lanseringer.) At vi har «vågemot» til å prøve og feile, har også vært en strek medvirkende årsak til Q-Meierienes vekst og fremgang. Kanskje kan det inspirere andre til å begå en innovasjon?

Q-produkter som du for tiden ikke finner i butikken:

Vi i Q har mange produkter som ikke lenger er i salg og som du kanskje kan kalle feilvurderinger? Cappuccino- og colamelk. NonStop-yoghurt, Snjo Kvarg, drikkeSkyr osv osv.

Fordi forbrukerne ikke var «modne» for produktet, forbrukerne ikke forstod produktet, fordi forbrukerne ikke hadde brukt eller fordi forbrukerne ikke ville ha noe som det fantes nok av fra før? Nå lanserer Q utelukkende produkter basert på innspill fra forbrukerne!