På besøk til Mjólkursamsalan

#Hvorfor besøke Island?

Det hele startet i august 2008. Vi hadde grublet mye over hvordan vi skulle utvikle det lille Q-Meieriene videre. Små volum, mange varianter, mange kunder, lite investeringsmidler og liten markedsandel var stikkord i vår #melkesudukQ. Var det noen som var like vanskeligstilt som oss?

melkebilDet var da vi kom frem til at Mjólkursamsalan (Meierisamvirket) på Island måtte ha det minst like ‘ille’ som oss:  310.000 innbyggere (5-6% av Norges befolkning). 9 små meierianlegg, som produserte all verdens meieriprodukter. Islandske urkuer som bare melket 5.000 liter pr år. Prisen på meieriprodukter fastsatt av fagforeningen. Et absolutt godt utgangspunkt for å lære hvordan man produserer mange meieriprodukter i miniatyrmeierier.

Vi fant både fleksible småmeierier, som vi kunne lære av, og det fantastiske produktet Skyr. Historien forteller at Skyr opprinnelig var en del av norsk kosthold, og som på slutten av 800-tallet ble bragt til Island av norske vikinger. Vi falt for produktet og innledet et samarbeid med Mjólkursamsalan på Island. Dette gikk blant annetut på at vi kunne starte opp produksjon, salg og markedsføring av Skyr i Norge.

Hvorfor er vi på Island nå? To ganger i året setter vi oss ned med ledelsen på Mjólkursamsalan og drøfter Skyr utviklingen i Norge og på Island og utveksler innovasjonsmuligheter (på Island er det lansert en bananasplitt Skyr. Hva sier du til det?) og planer. I tillegg besøker vi gjerne et meierianlegg og en islandsk melkeprodusent. Det er det som var formålet med besøket denne gangen.

 

#Quuuer med navn melker best!

Det er verken utbrudd fra Eyjafjallajökull eller Mýrdalsjökull (har ingen ting med mine røtter å gjøre) som plager meg denne morgenen. Det er heller et førsteside-oppslag om palmeolje i kufôret i Nationen som skaper uro:

„Tine: Palmeolje i norsk fôr er bondens problem“.

I artikkelen uttaler vi oss. Vi peker ikke på melkeprodusenten,men kaller saken et bransjeproblem. Fôrbransjen sier at det vil gå 3 til 5 år før palmeoljen er ute av fôret.  :“Det høres veldig lenge ut. Erfaringsmessig vet vi at det kann gå noe tid for å finne erstatninger foir palmeolje. Men fra mitt ståsted er 3 til 5 år lang tid.“.Godt at journalisten også får med vår grunnholdning til fôr og dyrehold: “Vi skal alltid kunne vise frem hva vi fôrer dyrene med, og hvordan vi behandler dem.Dette er ingen god ska for bransjen.“

Flere i Twitterlandet er engasjert i saken:

@EspenAntonsen,@rinoandersen,@claynorway,@jonasaa og @Regnskogforbundet. Bra med engasjerte forbrukere, tenker jeg. Dette viser at #Twitter gir reell forbrukermakt og at alle bransjer er tjent med engasjerte forbrukere som gir både ris og ros(a sukkerspinn). Denne gangen handler det om ris. Og det er greit. Vi fortjener det når vi ikke lever opp til forbrukernes forventninger.

kalver

I løpet av dagen besøker vi en islandsk bonde med 60 kuer. Han minner oss om hvor viktig det er med godt dyrehold. Han kann navnet på alle kuene og kjenner hver eneste av dem ved navn. Og kuene kan sikkert også hans navn. Den islandske melkeprodusentene fastslår skråsikkert at: „kuer som har navn, melker best“. (Sånn er det vel med også med oss mennesker. Når sjefen kan navnet vårt, arbeider vi vel også med større ‚hjerte‘ for oppgavene vi skal gjøre?“.

#Gudmundurs meieri i Selfoss

Mjólkursamsalans største meieri ligger i Selfoss og ledes av Gudmundur. GudmundurHan kjenner sitt meieri og viser oss stolt rundt i meieriet (jeg liker godt meieribestyrere som kjenner meieriet like godt som sin egen bukselomme). Ettersom meieriet er omtrent like lite som Q-Meieriene sitt, blir vi enige om at vi kan senere kan foreta en benchmark for å stimulere hverandre til å gjøre forbedringer.

Det er alltid morsomt og interessant å se hvordan andre virksomheter drives og det er alltid noe å lære. På meieriet i Selfoss har de foretatt en kraftig modernisering av et 120 år gammelt meierianlegg, men beholdt noen artige gamle tradisjoner. For eksempel når ansatte skal i kantina, må alle ta av seg skoene (morsomt å tenke på om vi innførte noe tilsvarende i alle norske bedrifter).

IMG_1421.JPG

En annen ting var at de smakte på dagens Skyrproduksjon som en del av lunsjen, en slags etterrett (folk som er stolt av egne produkter er en betingelse for varig suksess). Skyr servert fra en sinkbøtte med sleiv. Høyt protein og lavt fett, tenkte jeg. Retten inneholdt riktignok høyt protein, men den islandske gamle måte å spise skyr på var: Skyr naturell, pluss en god del fløte og en stor del med blåbærsyltetøy.(Anbefales!) I tillegg ble vi tilbudt å helle sukker over det hele. Helt ærlig, jeg gjorde ikke det!

 

#Boost bar!

Nei, det er ikke en sånn bar. IMG_0471.JPGBoost bar er et sted hvor du kan få kjøpt skyr blandet med frukt. Utrolig godt og ekstremt mettende (nesten for mye for meg). På Island er Skyr en del av kosten og befinner seg ikke lenger enn en armlengdes avstand fra enhver islending. Det er vel også derfor de spiser 8,4 kg Skyr pr innbygger pr år. Nå drømmer vi bare om at Skyrforbruket booster videre i Norge!

Takk for at du fulgte oss på turen fra Bergen-Oslo-Reykjavik-Oslo!