Mer tung snø

Avisa Gjengangeren skrev i begynnelsen av året 2007 om at det var ventet mer tung snø og at politiet ba folk passe på hustakene sine. For å understreke alvoret i situasjonen stod det i samme NTB melding : “snøproblemene på Sørlandet gir små og store problemer også for oss. Blant annet får ikke Q-Meieriene levert sine varer.” Herlig å vite at Q-produktene er av livsviktig betydning for folk på Sørlandet.

Det var ikke bare hustakene på Sørlandet som stod i fare for å ‘”rase sammen’” i begynnelsen av 2007. Til tross for effektiv målte vi resultatet for 2006 til minus 75 millioner kroner. Q-Meieriene holdt på å ‘rase sammen’. Siden oppstarten i 1998 hadde vi nå et akkumulert tap 235 millioner kroner, samtidig som vi hadde investert 250 millioner kroner. En halv milliard av Kavlifondets midler stod på spill, fordi Q-Meieriene stod på sammenbruddets rand. Vi hadde virkelig blitt utsatt for ”tung snø,” men verken lensmannen i Gausdal eller lensmannen på Klepp varslet noen om at Q-Meieriene holdt på å rase sammen. Det måtte vi gjøre selv.

Et system i Qs disfavør

I 10 år hadde vi kjempet med byråkratiet for å få levelige og forutsigbare rammevilkår for Q-Meieriene. Ettersom “lavodds-tipset” om at Q-Meieriene kom til å gå konkurs ennå ikke hadde slått til, tok, alltid etterrettelige, Nationen opp saken. (Utgangspunkt for intervjuet var at vi hadde saksøkt Staten i 2006 – Nervekrig om Q )

Nationen stilte oss følgende spørsmål: “Var det bare et skremmeskudd med løs ammunisjon i fjor at dere var avhengig av å få offentlig støtte for å fortsette? ” Jeg forsøkte å svare etter beste evne og sa:

“Nei, det går en grense for eierne våre, og den grensen er overskredet. Vi lever på lånt tid. På samme tid ser vi at det er signaler på at det er bevegelser i gang, særlig på Stortinget, om endringer i rammevilkårene som vil kunne gi oss nye muligheter. Dermed holder vi fremdeles ut.”

Også avisa Dagligvarehandelen var hakket vassere og fikk meg ut på glattisen, ved å stille et hypotetisk spørsmål (et slik spørsmål bør du for øvrig aldri svare på): “Legges Q-Meieriene ned hvis dere taper rettssaken?” Jeg mannet meg opp og forsøkte å overbevise journalisten med følgende uttalelse: “Vi regner med å vinne og har ikke tenkt i de baner.” Det hørtes jo fint ut da jeg sa det, men innerst inne tenkte jeg i andre baner: “vinner vi ikke rettssaken er det slutt.”

Kampen med byråkratene ble godt beskrevet av Kavlis konsernsjef Erik Volden, da han betegnet det med følgende kommentar til Stavanger Aftenblad: “Du tror det ikke før du får se det. Slik beskrev konsernsjef Erik Volden i Kavli hindrene konkurrentene og myndigheter setter for Q-Meieriene”.

Enda mere smerte

Q-Meieriene har egne melkeprodusenter, blant annet fordi regelverket for konsummelkmeierier krever det. For å få melkeleverandører til å levere melk til Q-Meieriene, må vi betale det Tine betaler bøndene for melken, pluss litt til og i tillegg det Tine-produsentene får som andel av Tines årsoverskudd. Det var derfor temmelig smertefullt, midt oppe i det at vi hadde store økonomiske tap i driften av Q-Meieriene, å måtte matche Tines bonusutbetaling i 2007. Tine annonserte at årest bonus ble 13 øre pr liter levert melk. Det ble tilsammen 8 millioner kroner ekstra å betale for Q-Meieriene, penger som vi absolutt ikke hadde.

Journalist Philstrøm i Stavanger Aftenblad fanget opp dette, og stilte oss følgende spørsmål: “Dette må være smertefullt når dere er på desperat jakt etter innsparinger?” For meg var det temmelig enkelt å besvare henvendelsen: “Helt riktig. Hadde vi hatt andre rammevilkår hadde vi hatt en mer robust situasjon. Samtidig forstår vi at Tine disponerer sitt overskudd slik de gjør.” Det var ingen tvil om at vi nå virkelig hadde behov for noe sterkt ”smertestillende”.

Faksimile Aftenbladet 09.03.07

Q-vending (*)

Etter 10 år med skyhøyt konfliktnivå i meierisektoren, tar Staten – i midten av mai 2007 – initiativ til et “Melkeforlik”. Ekspedisjonssjef Forsell dukker plutselig opp, med sin karakteristiske ”grønne bok” (notatbok som han alltid har med seg). Vi tok imot ham med Styreleder Finn Jebsen, Konsrnsjef Erik Volden og meg tilstede. Spenningen var til å ta og føle på. Det handlet tross alt om Q-Meierienes liv eller død. Ekspedisjonssjefen sier at han arbeider med en ”skisse” til et ”melkeforlik” og vil høre hva vi har å si for å finne frem til en løsning. Ekspedisjonssjefen skriver som vanlig ned det vi sier, i sin karakteristiske ”grønne bok”, og reiser deretter tilbake til sitt Departement. Hvilken ”skisse” han hadde tegnet i den ”grønne boken”, visste vi ikke, men kort tid senere får vi muntlig forelagt en ”skisse” til ”melkeforlik”.

I en slik bok ble en skisse til et, for Q-Meieriene livsforlengende, melkeforlik designet. Regjeringen gjorde det noe mer formelt ved å nedtegne forliket i St.prp. nr 77 (2006-2007), som Stortinget også enstemmig godtok.

Vårt styre aksepterer ”Melkeforliket” med Staten og som en del av forliket, trekker vi søksmålet mot Staten. Etter at forliket var på plass sa daværende Landbruks- og matminister Riis Johansen til Dagens Næringsliv følgende: “Jeg er lettet, veldig godt fornøyd at vi har fått en løsning”. (Det var det nok mage andre som var, konkurransen i meierisektoren i Norge var reddet. Nå var det opp til oss å lykkes.) Landbruks- og Matministeren meddelte også at han hadde gitt Q-Meieriene permanent forbedrede rammevilkår. Likevel ble Landbruks- og Matministeren kritisert av opposisjonen på Stortinget , fordi han hadde gjort en Q-vending i saken.

Handelsbladet skrev følgende på lederplass: “Bare for å slippe den stadige offentlige kranglingen, må da være verdt noen kroner.” En klok oppsummering på en konflikt som hadde pågått i 10 år.

Faksimile Dagens Næringsliv 16.05.07

114 måneder i motbakke

Fra Q-Meieriene startet opp, hadde vi rapportert 114 strake måneder med negativt driftsresultat til vårt styre. I juli 2007 kunne vi, for første gang i Q-Meierienes historie, rapportere positivt driftsresultat til styret.

Det føltes som om vi hadde vunnet OL gull i en litt ukjent gren, for eksempel bueskyting. Mye oppstyr da det skjedde, men så glemte vi det, og konsentrerte oss om det vi kan: ”melking”. Omtrent sånn føltes det. Jeg husker at Erik (konsernsjefen i Kavli) og jeg snakket om hvordan vi skulle feire forliket med Staten. Det eneste jeg husker var at vi tok hver vår kopp kaffe (uten melk) og så gikk vi bare videre. Sånn var det bare med den saken.

Faksimile Gudbrandsdølen Dagningen 26.05.07